søndag 7. oktober 2007

På vei

Nå venter vi bare på dagen vi skal ut i verden. Eller kanskje litt mer ut av oss selv og inn i verden. Vi er på vei mot noe stort og ukjent og vet ikke riktig hva vi skal forvente annet enn noe nytt og annerledes. Men kanskje vil vi få merke at mennesker er mennesker. Uansett. Og jeg er meg, selv om jeg er et annet sted. Alle er vi et helt liv. Alene, sammen.

1 kommentar:

Tommy(lærer) sa...

Hei Suzanne. Hilser deg med følgende sitatfra min favorittveileder:
"Og en kvinne snakket og sa, fortell oss om smerten.
Og han sa:
Din smerte er at skallet rundt din erkjennelse brister.
Slik fruktens skall må briste så dens hjerte kan stå i solen, slik må også du kjenne smerte.
Og hvis du stadig i ditt hjerte kunne bevare undringen over de daglige mirakler i ditt liv, ville smerten undre deg mindre enn din glede;
Og du ville godta hjertets årstider, slik du alltid har godtatt årstidenes gang over dine marker.
Og med alvor ville du betrakte din sorgs vinter......" -Kahlil Gibran-