Et eller annet tittelgreier...

Hei!!

Vet helt aerlig ikke helt hvordan jeg skal begynne dette innlegget. Jeg tror vi alle sammen sitter med saa mange inntrykk og tanker, som det er vanskelig aa beskrive med ord.
Men kan jo kanskje begynne med en helt spesiell beskjed til mamma: ingen av oss har moett noen kjempeslemme menn... Saann, da var det gjort:)

Ogsaa vil jeg si meg enig i alt helene skrev i innlegget sitt. Jeg synes alle i klassen har vaert helt fantastiske aa reise sammen med. Men de som fortjener monstertakken over alle takker er jo Tommy og Melissa. Dere har gitt mer til oss enn det jeg noen gang kunne forestille meg. Kan ikke si det paa noen annen maate akkurat naa.

Selv etter en 10 timer lang busstur fra maralal til nairobi, der vi har hatt masse tid til aa tenke paa, vet jeg fortsatt ikke helt hva jeg skal skrive... Men kan jo kanksje fortelle litt omm bussturene i matatuen ( herved doept matatumons ). Jeg har forelsket meg litt i kjoereturene, og det tror jeg det muligens er andre som har gjort ogsaa. Selv om man bare sitter i en bil, eller et eller annet slags kjoeretoy som vi har stifta bekjentskap med, er det utrolig deilig aa bare sitte aa betrakte landskapet aleine med tankene sine.

Skulle oenske jeg hadde mer tid til aa beskrive de fantaskiske menneskene vi har moett saa langt paa turen, men kjenner at senga kaller. Kommer garantert mer i neste blogginnlegg, for vi har snakka med utolig mange flotte mennesker!

Natta!