Hei
Dine legger er bunnet fast i hverandre, ditt blikk er festet paa et lite hus langt borte, balangsen er daarlig og under deg har du 60 meter med fritt fall. Du klamrer deg fast i et annet meneske. Det er snakk om aa stole paa hverandre. PLutselig hoorer du noen telle fra tre og ned. DER, du farer i full fart ned.
Det var strikkhopet til meg og SOl. Vi hoppet sammen, begge for foorste gang. Vi tenkte at vi ville dele den opplevelsen sammen. Sol jeg er veldig glad for at jeg hoppet med deg, kommer til aa tenke pa deg hver gang jeg hoorer ordet strikkhopp.
Rafting har vi ogsaa gjort: Get Down!! Jeg klamrer meg fast i tauet paa baaten. Vannet fosser over og jeg glipper taket. Enorme vannkrefter river meg med seg, her gjelder det aa slappe av, Just enjoy, som raftegaiden sa.
I gaar satt vi 16 timer paa bussen fra Uganda. Bussen klarte og kresje og vi fikk en annen buss. Mage av oss maate sitte paa gulvet og noen dele seter.
Vell, naa er turen snart over, bare den lange flyreise hjem. Til sist vil jeg si et ord til Deg Tommy og Melissa. Et betydnigsfult ord:
Takk.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
2 kommentarer:
Mille.
Dersom du hoppet strikk håper jeg noen tok bilde. Gleder meg til referat.
Pappa
Hei Kjære Mille
Strikkhoppingen er jeg veldig glad for at jeg fikk vite i ettertid, det er mer enn hva en mor kan tåle. Nå som alt er over, gleder jeg meg på dine vegne og ser frem til referat. Du skriver så utrolig poetisk og godt om opplevelsen i din kommentar til bloggen. Du er ubeskrivelig min venn.
Stor klem fra spent mamma og kjælen hund :-)
Legg inn en kommentar