tirsdag 6. november 2007

Hei igjen!

Nok et blogginnlegg som jeg ikke helt vet hvordan jeg skal begynne, eller hva jeg skal fortelle.

hmm...

Her i Kenya er det saa utrolig mange nye inntrykk og opplevelser. Men det som har gjort aller mest inntrykk paa oss alle sammen, og satt dype spor, er selvfoelgelig menneskene vi har moett og historiene deres. Det er saa utrolig mange sterke og fine personligheter her. Da tenker jeg saerlig paa Melissa, som ga oss en del av seg selv og sitt liv (det skal jeg ta vare paa og huske), men ogsaa mange mange fler. Vi har hatt flere varme moeter med alt fra foreldrelose handikappede barn, til gamle og unge samburudamer vi har skrelt poteter med. Vi har lekt bjoernen sover (afrikansk versjon: zimba sover) med skolebarn fra narimirimo, og snakka politikk med kenyanere.
Mange av disse moetene har bare vaert en liten smakebit paa noe vi gjerne skulle ha brukt mer tid paa, saa vi knne gitt mer av oss selv, og ogsaa laert mer.
Men samtidig er jeg, og helt sikkert alle de andre, saa kjempetakknemlig for de bitene vi har sett av Kenya saa langt. Vi har faatt noe vi kan vokse paa som mennesker...
Kenya banker meg opp, men jeg skal skatte alle blaamerkene jeg faar:)

1 kommentar:

Anonym sa...

Hei! Fint du har det bra på turen, vi liker det. Nå er du vel i Uganda og rafter på Nilen og hopper strikk. Drakk du blod hos masaiene? Ser fram til at du kommer hjem igjen. PS Marianne kommer med et tog som går 2:10 fra Gjerstad og er på Moi kl. 17:40 til fredag.
Hilsen pappa