Ord er aldri nok

Hva mine øyne har sett er mer enn hva mine ord kan si. Det er så mye jeg kunne ha sakt, men intrykk og følelser må fordøyes.

Det som har satt størst spor i meg er møtet med barna som bor på Sherp, en skole og et hjem for handikappede barn. Vi fikk fortalt at det var nesten en forbannelse å få et barn med handikapp. Vi ble vist rund og fikk møte barna. Det slo meg hvor åpne og uredde de var. De kom mot oss og strakte sine små armer opp, de ville løftes og leies. Med forundrene øyne studerte de oss, nyskjerigheten var å finne i deres hender og iver etter å ta på våre sekker, vannflasker og det vi hadde på oss.

Det å møte andre mennesker i det daglige liv er noe man vokser på. Man ser og lærer. På denne turen har jeg både fått og gitt. Mitt syn på afrika er forandrett nå, man lærer så mye mer ved og reise og oppleve enn ved å lese om et land. Takk Tommy, for at du tokk meg med til Afrika. Dette kommer til å være et mine for livet. (Du er en lærer man aldri kommer til å glemme!)

Og til Melissa: Takk for at du ga så mye av deg selv til oss og at du tokk oss med til ditt hjem. Jeg skal aldri glemme det du har lært meg om den afrikanske kulturen og levemåten.