
Lyden av lopende skritt gjaller gjennom gatene. Pusting og pesing, enkelte rop. Gjennom forvirringen skjonner jeg at det faktisk er lyden av mine egne skritt, og elevene jeg har med meg. To spraak blander seg i kaoset av lyder. Men en lyd gjennomborrer alt: "klash"..."klash"... Det hviner forbi orene. Vi loper og torr nesten ikke se tilbake, vaare forfolgere tar innpaa og for hver gang jeg ser bak er de blitt flere. Ved en anedning ser jeg en palestiner som svinger slynga og noe kommer mot oss i hoy hastighet. "Klash".. En rar folelse kjennes i nakken, den brer seg liksom nedover ryggen, det stikker... en merkelig rar kulde. Jeg ser en av elevene bli truffet foran meg, en annen ved siden av meg. Snoballkrigen i Al-Khader er i full gang. Nordmenn oppvokst med utallige snoballkriger, palestinske barn oppvokst med stenikasting mot isrealske soldater. Hele seansen er bare for moroskyld, men paa toppen av bakken er veien stengt av israelske soldater som titter brysomt ned mot "krigen" mellom palestinske barn og norske nordmenn fra Norge.
2 kommentarer:
Skikkelig kald krig, med andre ord. Ha fortsatt ein spennande tur.
Knut-Inge
Hei.
Så flott det er å leke. Lek og humor er nesten det viktigste for å få ting til. Tank om flere hadde skjønt det!
Surrealistisk beskrivelse og takk for den.
Hilsen Norge og Randi
Legg inn en kommentar