tirsdag 10. februar 2009

Bassenget på Kandalama sett ovenfra:)

Hva gjør vi her?




Og her?



Lagt inn av kl.

2 kommentarer:

Åsny Helene sa...

Heisann alle dere=)
Jeg har kost meg med å lese innleggene deres!
Høres ut som dere trives; det er veldig godt å høre!
Når dere kommer hjem må dere fortelle meg hvordan menneskene på Sri Lanka lever livene sine!

for som boka mi akkurat poengterte så fint; "kulturforståelse generelt handler om ikke å hekte seg opp i ord, men å erkjenne at "bak ordene" lever vi alle sammenlignbare liv; vi strever med de samme eksistensielle problemer. og vi er gjenkjennbare for hverandre i det. vi kan finne resonans og dermed komme hverandre nær -på tross av et hav av ulikhet og avstand i livsutsyn, levevis, personlighet og matrielle kår. Deri ligger noe fortrøstningsfullt."

og må igrunn si at jeg føler meg ganske enig, enten det gjelder her hjemme i lille norge eller uuti "den store verden" som dere driver farter rundt i for tiden.=) Forutsetter jo selvsagt litt vilje, innsats og empati fra begge parter selvfølgelig, men det er ofte ikke mer som skal til=)utrolig hvor lite som kreves av innvestering igrunn mot alt det man kan risikere å få tilbake...
Misunner dere de mulighetene dere har der dere er nå ihvertfall til å gjøre akkurat det! Heldiggriser!=)
Eller Som Martha ville sagt; -Kjempegøy!!! ;) hehe

Skriver likesågodt en skikkelig lang kommentar til dere farterne, i mangel på noe bedre å ta meg til.
Her er det helt fantastisk snøvær som man sjelden ser i denne grad på denne kanten av landet, kryss fingrene for at det holder seg til dere kommer hjem! Det er av den typen snøvær man bare kan kjenne det sitre i hele kroppen og de barnenervene som man fortsatt har i behold når man titter ut vinduet på en ny vinterdag som bare glitrer imot deg=)
Det kan dere forsøke å forklare munkene deres;)
Selv har jeg fått lite bruk for det da jeg stort sett er inn og ut av sykehuset i stede.
Er blitt en vaskeekte krøpling=)
og da mener jeg ikke pga krykker, rullestol og gips til oppunder armhulen, men av den enkle grunnen; at min aksept til at jeg ikke klarer "enkle" ting som å komme meg ut av senga på egenhånd eller plukke opp sjokkisbiten som akkurat falt på gulvet, er forkrøplet. (forkrøplet aksept altså, var en særdeles lang setning det der)
Jeg er rett og slett forkrøplet i hodet=) hehe, så tingenes tilstand er med andre ord akkurat sånn dere forlot dem her på Lundheim.
Nei, det må jeg si at jeg innehaver nå enda et hakk større respekt(om mulig, for det er virkelig mange på lundheim som fortjener til virkelig mye respekt!) for mange av lundheims elever!
Respekt Lundheim! hehe
Hilsen en VASKEEKTE krøpling;) hihi
og et vakkert teppelagt Moi.
og med det avslutter jeg blogghistoriens lengste kommentar!!
Kos dere videre, opplev og nyt livet! Og ikke slutt med det fordet om dere kommer hjem!
hils både munker, elefanter og lopper!

11. februar 2009 kl. 20:56
Anonym sa...

Lika sveisen brutter.

Peace, Mattis.

19. februar 2009 kl. 21:05

Legg inn en kommentar

Abonner på: Legg inn kommentarer (Atom)