Dykking og mat!

Saa jeg overlevde dykkingen... men hardt var det. Jeg fant fort ut at under vann er jeg ikke saa redd for fisk som jeg trodde jeg var, faktisk er ikke fisk skummelt i det hele tatt! Men littegrann panikk fikk jeg likevel, mest fordi aa snakke under vann er helt umulig, og da er det litt vanskelig aa proeve aa kommunisere til instruktoeren at jeg absolutt ikke vil inn i den moerke hulen, for jeg har littegranne klaustrofobi, pluss det er masse fisk inni der! eller aa proeve aa si til han at min oksygenmaaletingen ikke kan fungere helt riktig for den har naa staatt stille paa 150 veldig lenge... jeg fant for min egen del ut at jeg hadde rett, den fungerte ikke riktig i det hele tatt, for plutselig ble det veldig tungt aa puste, og jeg fikk oevd litt ekstra paa "no air" tegnet. Da kom instruktoeren fort til med luft, men vel paa overflaten bare lo han godt for seg selv, og sa at neste gang maatte jeg huska paa aa sjekke okygenmaaleren ofte nok!

Eller var dykking fantastisk goey i vannet, men paa land doergende kjedelig! Vi saa en havskilpadde, en rar, piggete fisk, og en skikkelig rar en som saa ut som en pappegoeye! Ogsaa over vann har vi hadde det flott, med bading og soling, og for min del, masse spising! Saa det er vel ikke saa velig rart at jeg gleder meg til norsk mat ingen... Eller paa den annen side er det litt rart for jeg har vel egentlig spist nesten bare masse europeisk mat, som for meg betyr pasta, pasta og atter pasta. Likevel, jeg gleder meg veldig til aa komme hjem naa!