Mine inntrykk

For og ta det fra begynnelsen av. Det aller forste som motte mine oyne paa Sri Lanka var den kaotiske trafikken, de utallige salgsbodene av alle slag, den gronne frodige naturen som omga oss fra alle sider, og alle menneskene langs veien og i gatene. Man merker ogsaa fort at religion er en viktig del av oya ettersom vi passerer templer etter templer, baade buddhistiske og hinduistiske, religiose flagg, statuer og mennesker kledd i forskjellige drakter. Gjennom oppholdet i Kandy ble det ogsaa en vane og bli vekket tidlig om morgenen av bonneropene fra en moske like i nerheten.

Sri Lanka er absolutt et land med en fantastisk frodig natur, og dette ble bevist naar vi sto paa toppen av Sigirya Rock og Adams Peak.
Og komme seg opp paa toppen av Adams peak, med sine rundt 5200 trappetrinn, var litt av en utfordring baade fysisk og psykisk. Det sies at etter mer du sliter deg ut paa veien opp, etter bedre karma faar du, noe som ogsaa Tommy paapekte en del ganger naar han saa hvor slitne vi var. Men i mitt tilfelle tror eg nok det heller var motsatt, for etter mer sliten eg ble, etter mer bannet og fordomte eg hele fjellet. Dette gjorde nok Ikke positive utslag for min karma.

Tidligere paa turen var det litt annerledes opplevelser paa timeplanen. Vi tilbrakte blant annet to dager ved et meditasjonssenter. Den forste stunden ble eg veldig fascinert av stedet og de andre menneskene som var der. Maaten de gikk paa og hvordan de fremsto, det virket nesten som om de alle hadde en form for indre og ytre ro. Det saa veldig merkelig ut.

Det og meditere er absolutt ingen enkel sak. I begynnelsen synes eg nesten det var litt skremmende og tenke paa at man skulle sitte helt stille og ikke gjore noe som helst i en hel time, og dette flere ganger om dagen. Det er faktisk noe eg aldri har gjort i hele mitt 19 aarige liv. Aldri har eg sittet helt rolig, i en hel time, og bare kjent paa stillheten rundt meg, av egen fri vilje. Eg tror det var derfor det skremte meg litt.

Selve teknikken bak de ulike metodene for meditasjon var aldri noe eg helt fikk taket paa. Men for min del saa folte eg ikke at det hadde saa mye og si, siden meditasjon ikke er noe man lerer seg paa to dager uansett. Men bare det og sitte ute i naturen, helt rolig, og hore paa de forskjellige lydene rundt seg og kjenne hvordan vinden treffer ansiktet, er meditasjon nok for meg. Eg lurer litt paa i etterkant hvorfor eg aldri har unnet meg slike oyeblikk foor. Det og stoppe helt opp, og virkelig kjenne paa folelsene der og da, det er som om man bare for en liiiten stund, kjenner at man faktisk er.

Litt senere paa turen hadde vi ogsaa et mote med en nederlandsk munk, som av en merkelig grunn hadde valgt og bosette seg midt inne i en skog paa Sri Lanka. Hans interesse og fascinasjon for buddhistisk meditasjon forte til et liv som munk. Han vokste ikke opp i noe religiost hjem, og det var ikke foor han var rundt tjue at han virkelig begynte og interessere seg for meditasjon. Han fortalte at det var nok vanskelig for oss vestlige og forstaa hvorfor en person som han, som kom fra gode kaar i et velferdsland, valgte og forlate alt dette for leve et enkelt og primitivt liv som munk, midt inne i en skog paa selveste Sri Lanka. Hans forklaring paa dette var at han tidlig begynte og fole at han hadde alt han trengte i livet, og med disse tankene kom det en slags form for tomhetsfolelse. Det var da han begynte og lete etter en dypere mening med livet.

Men naa er eg lei av og skrive, og maten venter paa takterassen, saa det for heller bli med en litt braa avslutning. Kommer nok flere innlegg senere.