Globalt Perspektiv - Bloggen der verden kommer til syne gjennom elever

Hei alle hjemme, savner dere masse, skal ikke skrive saa mye, for vi skal legge ut bilder i dag, men dere kan faa kortversjonen av kjoereturen i Ngurunit her:
09:30 - vi kjoerer fra Maralal, der Melissa bor. Hvis du tror veiene hjemme paa soerlandet er i daarlig standard kan du proeve aa kjoere bilen i et uttoerket elveleie der hjemme, og faa en liten smakebit av hvordan den turen var. Reisen tar ca 13 timer, for vi maa stanse i Baragoi, en bitteliten landsby midt i ingenstans, siden en av bilene koker over hver 15. kilometer. Her spiser vi ris, noe groent, og selvfoelgelig, geitekjoett. Saa proever vi tappert aa laere noen barn paa gata zipzapboing, mens de bare ler av oss. Da vi skal dra, flokker de seg sammen rundt bilen for aa se om de kanskje kan faa tak i en penn, en vannflaske eller en plastpose. Kenyanske barns lekestandard er en smule enklere enn den i Norge. Erstatningsbilen som dukker opp til slutt er en jeep med aapent lasteplan. Vi har dfet veldig koselig der bakpaa, synger sanger, dukker for tornetraer og svelger ett uvisst antall insekter. Da vi etterhvert kommer fram til Ngurunit blir vi moett med baal, ris (og gjett hva mer) og kakao. Midt i bushen. Ganske kult, egentlig. Saa legger vi oss i luksusmanyattaene - smaa betonghytter med straa- og presenningtak og madrasser - og hoerer paa sirisser, hyenehyl, fuglekvitter, geitebrek, hoenekakling, samburumumling og knitredyrangrep til vi sovner.