Ohma ohma ohma.. Krigernes sang! Og dans.

Vi sov i manyattaer, vi drakk geiteblod (ikke Silje da) og vi fletta kurver. Luftfuktigheten var høy, og det var heldigvis stemningen mellom oss jentene i gruppa også :) Kjempespennende å komme så tett innpå en kultur og levemåte som er så annerledes enn vår!Og selv om vi sov i ”luksusmanyatta” første natten, så fikk noen av oss merke insektene likevel! Spesielt ille var knitredyret, som bet og gjorde veldig vondt og lagde ekle knitrelyder. Men firfisler var det også en del av, men de er jo bare søte :)

I tillegg fikk vi enda en opplevelse utenom det vanlige den natten vi skulle sove i manyatta. Litt før vi gikk å la oss, hørte vi krigerne begynte å synge, og vi tenkte at det var jo fint å sovne til. Men neida, vi ble dratt ut og spurt om vi ville være med å se på – det var bekmørkt ute – men det gjorde jo ingenting. Det var spennende fordiom! Så vi og Mari og Ida gikk ned på danseplassen der krigerne og jentene danset og sang. Vi måtte jo selvfølgelig være med, og vi følte oss passe teite der vi stod og rista på nakkene våre (!) mens de bak sto å lo. Etter en liten stund kom også mange av de andre jentene ned, og til slutt sto vi å rista nakkene våres som bare det alle sammen.
Krigerne var i alle fall noe for seg selv! De hadde dødsfine kostymer og smykker, fjær, langt fletta rødt hår, de var sterke og veldig flinke til å danse. De dansa en krigerdans og en lykkedans for at regnet hadde kommet. Etter hvert lærte vi oss dansen litt bedre, sto jo der i noen timer og slang på håret, og vi endte da opp midt mellom 2 stk. Etter hver dans så gikk de bort og skrek til oss eller slo oss med håret, noe som er deres litt spesielle måte å flørte på. Vi visste ikke helt hva vi skulle gjøre, så vi bare stod der også skulle jeg (Silje) ta meg en røyk for å slappe av litt. Midt på nattan. Og det var mørkt. Og jeg tente lighteren. Og det ble HELT stille i et brøkdel av et sekund. Også bare hylte og skrek og løp alle sammen fordi at de er visst veldig lysskye og jeg følte meg veldig dum og redd når vi to sto igjen på plassen helt alene etter å ha blitt løpt ned av masaikrigere. Men vi fikk sove til slutt.

Kvelden etter kom de samme krigerne og danset for oss på campen, 4 av de fikk anfall (for de lever seg så inn i sangene, dansen og følelsene sine) og det var meget spesielt å bevitne. Og litt ekkelt. Jeg og Ragnhild ville gjerne danse, men vi tørte ikke før det ble mørkt fordi vi følte oss så utrolig urytmiske og lite flinke så vi ville ikke at noen skulle se det. Så la mørket endelig, og vi gikk og dansa fletta av oss sammen med Frida, Lovise, Ida, Maria og Kristina. Det tok enda mer av denne kvelden, og Lovise ble kurtisert både og opp og ned, populær som hun var. Samburujentene ble litt sure, fordi vi la beslag på krigerne deres. Men de har de jo hele tiden, så de kan ikke si noe på det. :)
Det var i alle fall kjempegøy, og vi fikk også snakka litt med de, fordi vi fant til slutt en som kunne engelsk, og det gjorde bare opplevelsen enda bedre. Vi var litt fjasete rundt de, men det er jo bare moro ;) De var jo så stilige!

”Somebody in Kenya loves me”

- fra Ragnhild og Silje :)