Globalt Perspektiv - Bloggen der verden kommer til syne gjennom elever

Unawatuna - bading, sol, strand og apen Otto!

2010-02-15T17:36:00.003+01:00

Etter at vi kom frem hit til Unawatuna i går kveld, har vi bare slappet av, badet og solt oss. Noen av jentene har også tatt spa i dag, noe som nok var veldig velkomment etter 3 uker på reisefot!

Jeg, Renie, Anette og noen av de andre jentene brukte i stedet dagen på å sole oss, siden vi gjerne vil være litt brune når vi kommer hjem. Endte med at vi ble veldig solbrent og nå må smøre oss med aloe vera og brannsalve hele tiden. Litt dårlig timing, siden vi skal på hvalsafari i morgen og tilbringe nesten hele dagen på båt... Men men, det går seg til! Er jo ikke første gangen jeg blir solbrent ;)

Ellers er det utrolig vakker her, og små, men hvite strender. Og vannet er helt turkis og kjempevarmt! Kan ikke si noe annet enn at vi koser oss kjempemye, og for min del kunne vi gjerne vært her litt lenger. Det skal bli godt å komme hjem og altså, men snø, grått vær og kulde frister ikke så mye kan du si! Hehe.

I dag gikk også en liten drøm i oppfyllelse, tro det eller ei. Jeg elsker jo som kjent aper, og vil gjerne ha en når jeg blir stor. Uansett, jeg og Renie var ute å bada da vi så to menn komme gående, med en liten ape i bånd langs stranda! Tok ikke lang tid før jeg var oppe for å i det sånn, og jeg fikk til og med kose masse med den og ta bilde. Så nydelig! Det gjorde hele dagen min, å få ha lille Otto (som apen het) på fanget og bare kose med han. Helt nydelig! :D

Ellers i dag har vi egentlig ikke gjort så mye, eneste var vel at vi møttes på fortet i Galle halv seks for å få med oss solnedgangen alle sammen, også dro vi å spiste :) En veldig deilig dag! Trenger litt ordentlig avslapning iblant :)

Alene i den store verden

2010-02-14T15:07:00.003+01:00

Når globalt er på tur, reiser vi stort sett i følge. Minibusser, store busser, tuk-tuk, fly. Greia er, vi drar normalt i flokk når vi er på reisefot. I dag var det derimot ikke en samlet gjeng som skulle dra fra Hikkaduwa til Unawatuna, en reise på rundt fem mil. Det hadde svirret rykter om det en stund, men på formiddagen i dag ble vi dumpet i Hikkaduwa, og fikk beskjed om å komme oss på egenhånd til vårt nye hotell. Desto mindre penger som ble brukt på reisen, desto bedre. Konkurranseinstinktet ble raskt vekket.

Vi ble til slutt en gjeng på fire jenter; Ida, Kristina, Nina og Frida. Turen begynte med at vi fikk kjøre gratis inn til byen med en hyggelig ung mann som kjørte tuk-tuk. (Trehjuling.) Etter det møtte vi bl.a. annet på en lokal bekjent som ville sponse reisen vår med sånn ca. 1 krone. Videre vandret vi rundt i byen en stund og etter å ha kommet i samtale med flere hyggelige mennesker, økte reisekassa med noen små kroner til. Neste skritt var å hoppe på en lokalbuss med destinasjon Unawatuna.

Som litt småforvirret turist er det lett å ikke ha oversikt over hvor mye transport og lignende skal koste, og det er lett å bli lurt. Det tok ikke lang tid før vi fattet mistanke til billettmannen på bussen. Etter litt mumling og undrende blikk, tok vi til slutt mot til oss og spurte en medpassasjer om hva som var rett og galt i singalesisk busskultur. Jada, vi var godt lurt, men hjelpen var nær og kom i forkledning av en gammel mann med bart. Han forbarmet seg over oss, og ikke bare hjalp oss med å få riktige billetter, men også med å sponse turen videre med 100 rupees. (5 kroner.)

Jentegjengen hoppet av bussen i Galle, og innså raskt at turistene ikke helt nådde de kanter av landet som vi nå var i. Etter omkring tre minutter var det noen som filmet oss med en mobil, og blikkene var sånn ca like diskré som de gamle tangamennene vi har sett en del av på strendene her. Likevel suste vi en del rundt i sentrum, snakket det vi klarte med lokale og hoppet til slutt på en svett og fantastisk buss videre.

Turen var trang, klam, full av spennende lukter og veldig koselig. Når vi til slutt kom fram til byen tok vi beina fatt og tuslet den siste kilometeren mot hotell og hav. Vi ankom ca. én time etter alle andre i klassen, men jublet litt for oss selv når vi fikk vite at vi hadde klart å komme frem med minst utgifter av alle i klassen. 5 mil med buss og tuk-tuk, fire personer: 85 øre per person. Det er egentlig ikke verst å reise lokalt.

Hilsen Nina og Frida

2010-02-12T14:58:00.002+01:00

DYKKERLAPPEN I BOKS!

Etter tre dagers intensiv dykkeropplæring (både i undervannsgrotter og i sunkne skip), har vi nå tatt dykkereksamen, og 10 av 10 har bestått! Hurra! nå ser vi frem til masse dykking fremover, og vi begynner i morgen med gratisdykket vi fikk fordi alle bestod!

Å kastes inn i det fremmede

2010-02-11T15:03:00.004+01:00

Det er ikke ofte man får sjansen til å kastes direkte inn i en fremmed kultur! Du får beskjed om at nå skal du tilbringe to netter sammen med vilt fremmede mennesker, med nye skikker, språk, være måte, daglige gjøremål, og som du mest sannsynelig ikke kan snakke engelsk. Høres kanskje skummelt ut? Men da skal du høre her. Mine to netter hos min familie har herved blitt et fantastisk minne for livet.
Hele denne opplevelsen startet med at vi ble plassert en og en hos hver familie. Usikker stod jeg i dørånpningen med 20 kg i ssekken på ryggen. Med små skjelvende skritt steg jeg inn i et rosa murhus. Det første som møter meg er ei søt lita mor som kommer mot meg med åpne armer. Hun viser meg inn i den lille stua si og forklarer med kroppsgymikker hvor jeg skal sove. Det tar ikke lange tiden før jeg merker at dette er et trygt hjem med mye hjerterom. Hele tiden strømmer det på med nye ansikter som vil hilse på meg. Føles litt som å være på utstilling, bare at du i dette tilfellet er maleriet. Og til tross for litt språkproblemer og vansker med alle navnene, ble jeg på kort tid kjent med hele familien og slekten, pluss en rekke naboer. Ville en slik velkomst ha forekommet i Norge? Neppe!
Selv om noe av poenget med homestayet var at vi skulle delta i kvinnenes mikrofinans bedrifter, ble det lite med det. Jeg fikk rett og slett ikke lov! Tenke seg til at en gjest skal jobbe, nei det blir feil. De tok så godt vare på meg at jeg nesten fikk dårlig samvittighet. Moren løp bokstavelig talt etter meg med en stol som jeg skulle sitte på. Jeg ble også veldig glad i toåringen i familien som nettopp hadde lært seg og snakke. Han laget til og med en sang til meg der innholdet ikke var mindre en mitt navn, dog med en annen vri på uttalelsen: Anitta, Anitta, Anitta...
Takker masse for at jeg fikk denne sjansen. Med meg har jeg nye opplevelser av en fantastisk kultur, og nye kunnskaper om micro finans.

2010-02-10T17:48:00.002+01:00

heihei alle sammen!

I dag har vaert en veldig artig dag. Den startet med at noen mistet en stige ned paa taket rett utenfor vinduet til Lovise og meg, og gjorde slik at vi braavaaknet begge to og skjoente ingenting. Men det er saant som skjer, og da hadde vi i hvertfall god tid foer vi skulle dykke!

Da vi kom fram til dykkerstedet hadde vi foerst bassengtrening, og oevde paa aa ta av masker og dele luft og litt forskjellig =D Var utrolig merkelig og spennende aa puste under vann, og proeve aa holde seg rolig mens man tenkte paa alt. Etter litt teori og lunsj fikk Lovise, Frida, Anette, Ida, Astrid og jeg beskjed om at vi ikke rakk aa dykke i havet i dag, saa vi slappet litt av og saa en dykkefilm, foer instruktoeren vaar kom inn og sa vi fikk tid likevel! Da var vi raske med aa faa paa utstyr, og loepe til baaten. Saa startet moroa! en etter en dykket vi ned i vannet, og da vi var kommet 10 m under kunne vi se mange forskjellige fisker og havbunn- det var helt utrolig! Jeg maatte bruke noen minutter paa aa ta innover meg alt det fantastiske rundt meg, og om jeg hadde vaert skeptisk foer er jeg i hvertfall ikke det naa! Det var utrolig deilig aa dykke, og det foeltes faktisk naturlig aa vaere under vann paa denne maaten=D gleder meg masse til i morgen, da skal vi utforske enda finere omraader i havet!

Er helt herlig aa vaere i Hikkadua- strand og sol etter mange opplevelser rundt paa sri lanka. Jeg elsker saerlig aa leke i boelgene, da faar jeg virkelig foelelsen av aa vaere paa tur! Naa tenkte jeg at jeg skulle gaa en kveldstur langs stranda men noen av jentene foer jeg legger meg, men hilser fra alle!

Haaper alt er bra med dere hjemme i Norge, vi ses snart!

varme klemmer fra Ragnhild!

homestay!

2010-02-09T16:45:00.002+01:00

Som aller siste dame, ble jeg sluppet av hos min familie, forvirret og ganske redd. Selv om ingen i den muslimske familien snakket engelsk (eller norsk), fant jeg fort ut at dette var en hyggelig familie, som ikke ville meg noe vont.
Huset var relativt stort og hadde grei standar til tross for noen skader etter tsunamien som kom for 5 aar siden. Men inne i huset var det nesten ingen moebler, de hadde en komode, en soffa, fire plastikstoler og to senger. Den ene sengen skulle vaere min de to neste nettene.
Mens jeg var der var huset alltid fullt av mennesker som kom for aa se paa meg. Foers lo de litt, saa tok de kanskje noen bilder med mobilene sine, og de som kunne, snakket litt engelsk til meg.
Om kvelden fikk jeg en stor middag med masse forskjellig. Jeg likte det ikke saa godt, for det var saa sterkt, saa for det meste spiste jeg broed og ris og drakk te, masse te. Middagen ble servert paa gulvet paa en yoga matte, og bestikk fikk jeg ikke. Det var ganske goey, og de lo faelt av meg naar jeg skulle spise risen med hendene. Kvelden kom og det var legge tid. De pakket mygg nettingen rundt sengen min. Saa hentet jentene i familien sine yogamatter og la seg rundt sengen min. Moren sa god natt (antar jeg) og slo av lyset. Alt dette gikk saa fort at jeg ikke rakk aa kle av meg, smoere meg med mygg spray og permitrere sengen, men pytt pytt.
Homestayet alene i Sri Lanka var en spesiell, men goey opplevelse jeg ikke kommer til aa glemme med det foerste :)

Vask, motorsykkel og myggstikk

2010-02-09T16:31:00.004+01:00

Ja, som dere sikkert allerede har fått med dere har vi altså nå fullført turens første homestay. Jeg kan med hånden på hjertet si at det var en helt utrolig spesiell opplevelse som hvertfall jeg aldri kommer til å glemme. Vi ble kjørt til Kinnya (litt usikker på rettskrivinga her) som er en liten landsby noen av oss skulle bo i. Jeg var den første som ble kastet ut av bilen og inn i huset til noen helt ukjente mennesker. Familien min bestod av en mor og hennes sønn på 8-9 år. Mannen i huset var i fengsel (fikk aldri svar på hvorfor han var der, men det er desværre slik at det å være tamil noen ganger blir sett på som å være grunn nok). Huset var hele tiden fullt av mennesker som gjerne bare stod og såg på meg og smilte. Det tok også en stund før jeg fant ut at det bare var en mor og en sønn som faktisk bodde i det huset med tank på at alle oppførte seg som hjemme.

Ettersom engelskkunnskapene ikke var de beste, merket jeg fort at kommunikasjonen noen ganger var litt vanskelig. Det ble en del pinlige stillheter i begynnelsen og smilemusklene fikk virkelig kjørt seg (når smiling stort sett var den eneste formen for kommunikasjon vi hadde). Etter å ha sittet og smilt til utallige mennesker som kom og gikk, og smilte og lo, kom det til slutt en dame jeg kom til å bruke mye tid sammen med. Hun kunne litt mer engelsk enn de andre, så vi satt og snakket en stund før hun plutselig sa at jeg skulle bli med hjem til henne for å se hvor hun bodde. Jeg gjorde som jeg fikk beskjed om og fulgte lydig etter henne bortover gaten. Da vi kom til huset hennes fant hun plutselig frem en motorsykkel og sa at vi skulle ut og kjøre. Veldig overrasket satte jeg meg bak henne på motorsykkelen og kjørte. Jeg oppdaget fort at hennes mål var å vise meg frem til mest mulig mennesker på kortest mulig tid. det ble mye "kjør-stopp-tut-vink-kjør til neste hus" denne kvelden. Noen steder stoppet vi og besøkte folkene på skikkelig. Det vil si at vi gikk inn i huset og satt der i max 10 minutt før vi måtte videre til neste hus. Veldig overraskende, men utrolig hyggelig var det siste huset vi besøkte huset til Renie. Her satte vi oss til og med ned og drakk et glass cola før vi kjørte videre. Når klokken var rundt 22, hadde joeg komt meg tilbake til huset mitt, spist middag og gjort meg klar til sengen. Lite visste jeg at neste dag kom til å bringe flere overraskelser og MYE mer oppmerksomhet.

Etter litt soving av og på, stod jeg opp litt over klokka 6. Det første som møtte meg da jeg kom ut døren var et forskrekket og bekymret ansikt fra moren i huset. Astrid hadde nemlig ikke brukt hverken myggnett, myggspray eller vifte, og hadde dermed både ansiktet armer og bein fulle av myggstikk. Det plaget meg egentlig ikke noe særlig, men oppmerksomheten rundt det skulle vise seg å bli litt mer enn forventet.

Det mest spesielle jeg opplevde under oppholdet var morgendusjen. Etter å ha drukket en kopp te fikk jeg beskjed om at jeg skulle dusje. Jeg fikk med meg et håndkle, et skjørt og såpe og ble vist ut i hagen der de hadde sitt dusje-område. Jeg fikk skjørtet tredd over meg som en kjole og fikk beskjed om å sette meg ned. Lydig som jeg er, satte jeg meg ned, og før jeg fikk gjort så mye som å blunke, fikk jeg en bøtte med vann over meg. Mens jeg satt på bakken fikk jeg såpet inn både håret og kroppen. ikke bare av en, men av 3 damer. Etter mye innsåping og skylling ble jeg til og med tørket av disse 3 damene. Jeg var nemlig ikke effektiv nok når jeg prøvde å gjøre det selv.

Ellers fikk jeg som sagt altfor mye oppmerksomhet av myggstikkene. Og selvfølgelig var det en dame som hadde dødd av dengufeber denne dagen, så oppmrksomheten og bekymringene fra folk var heller uønsket. Jeg spurte en av daene litt forsiktig om hun trodde jeg kom til å få dengufeber siden alle reagerte såm kraaftig når de såg meg, og jeg fikk til svar at jo, det kom jeg nok til å få. Det var en litt mer skeptisk Astrid som la seg den kvelden, og ventet på at feberen skulle slå til. Heldigvis skjedde aldri dette. Ellers brukte jeg også denne kvelden bak på motorsykkelen hvor vi også denne kvelden besøkte x antall familier. Denne kvelden endte også besøksrunden hos noen kjente- Tone og Nina. Veldig koselig og overraskende fra begge sider.

Tredje og siste dag brukte jeg også på motorsykkelen til min gode venn, Motorsykkeldama. I korte trekk kan man vel egentlig si at oppholdet ble brukt bak på en motorsykkel og på besøk hom utrolig mange mennesker som smilte like mye når de fikk besøk av en rødprikkete hviting som var spist opp av myggen. Alt i alt en fantastisk opplevelse, som sent vil glemmes! :)

Homestay!

2010-02-08T16:55:00.004+01:00

Jah, nå har vi hatt noen hektiske dager med opp å ned på Adams Peak, med lite søvn og såre legger.. Men det var en herlig opplevelse jeg aldri kommer til å angre på at jeg tok, det å stå på toppen av fjellet, musikk og masse mennesker rundt deg og se på den nydeligste soloppgangen du noen sinne har sett.. helt fantastisk!
Vi reiste så ut til Trincomalee hvor vi ble plassert i hver vår familie, veldig spennende!
Min familie var hinduer, en mor med 2 barn, gutt på 4 o g jente på 8.
Veldig spesielt å blir kjørt ut på landsbygda, sluppet av hos en ukjent familie som ikke prater engelsk og du vet du må stole 100% på deg selv. Prøve å kommunisere på alle måter det er mulig og være høflig og anstendig.
Det var ingen problem, familien tok så godt imot meg, plasserte meg på en stol midt i rommet, gav meg te og kake å inviterte naboer og venner for å komme å "se" på meg, det var litt ubehagelig i begynnelsen men ble fort vant til alle de stirrende og smilende ansiktene.
I begynnelsen var jeg ikke sikker på hvor mange som bodde i huset jeg sov i, for det var så mange som kom å gikk hele tia, spesielt to 19år gamle jenter, de var med meg store deler av tiden og benyttet sjansen til å kle meg opp i Sari , sminke og pynte meg masse.
Nattesøvnen var noe annet, husets seng var blitt gitt til meg siden jeg var gjest, mens familien sov på tynne stråmatter på murgulvet i stua, og om morgenenen var det opp kl 05,00 for å "menge" seg med resten av "familien" før skole å hverdagen begynte igjen!
Alle familiene vi ble plassert hos er medlem av BRAC - det er en Microfinansorganinsasjon som også strømmestiftelsen støtter. Vi fikk da sjansen til å føle på kropp å sjel hvordan det er å leve i fattige kår, og se hvordan microfinans påvirker hver å en familie.
Det var litt slitsomt på dag nr 2, med hjernen på høygir for kommunikasjon, og energi og søvnbehovet var på ca 0, men var spennende å bli med rundt i landsbyen å se hvordan møtene til Brac fungerer og hva damene som låner må igjennom.
Kvelden ble fylt med masse glade mannesker som dro meg med ut i gatene og videre til templene for å be, litt spesielt å stå å be til noe jeg ikke kan legge sjela mi i, men det var en spennende opplevelse.
Så bar det videre til full familiesammenkomst med masse god mat, tamilsk såpeopera på tv og enda en anleding for jentene å pynte meg opp i sari.
Jeg følte jeg fikk mye innsikt i hvordan livet deres er, og hvordan de opppfatter hverden og hverdagen. Det å ikke kunne gå lengre enn visse grenser uten risiko for å bli arrestert pga de er tamiler, begrenset skolegang og jobbmuligheter.

Ellers så har jeg ingen ting å klage på angående Sri Lanka turen, alt har vært bedre enn mulig forventet! Det er så mye som har gått dypt inn i meg og kommer til å ha med meg resten av livet.
Nå nyter vi livet i Hikkaduwa, og gleder oss til masse sol, badin og dykkelappen.

Btw:
- Mamma og Pappa - jeg har det bra, alle lemmer i behold og nyter alt jeg ser, hører, smaker og føler. Prates når jeg kommer hjem!

Stor klem Fra Renie

2010-02-07T15:56:00.002+01:00

Har nå bodd to dager hos en fantastisk hyggelig muslimsk familie på østkysten. En merkelig opplevelse å bo alene sammen med en folk som ikke kan så godt engelsk uten å ha de andre jentene å støtte seg på, men lærerikt og spennende var det. Vi var fire jenter som ble kjørt litt utenfor byen Trikomalee og regelrett dumpet utenfor huset til våre familier. Familien min besto av mor, far og en veldig skravlete liten jente på tre år som var farens store stolthet.
Rundt gårdsplassen som krydde av høner og kalver var det fire andre hus som diverse familie bodde i. Husene var enkle murhus med lite møbler, men de var rene og fine. Naboer og familie gikk inn og ut av husene hele tidden for å hilse på meg og alle som kunne engelsk ble hentet så vi kunne snakke sammen. utrolig gjestfrie var de og jeg fikk mer mat enn jeg kunne klart å spise på en uke.
Første kvelden ble jeg plassert i en stol med fire generasjoner kvinner rundt meg og drakk te, mens de skravlet i vei og lo av og med meg. En av de kunne litt engelsk så vi fikk snakket litt om familien min og deres. Flere unger enn jeg kunne telle var innom huset for å peke og fnise litt. Fikk god middag og så på en skikkelig bollywoodaktig såpeserie med familien før jeg gikk og la meg i det som tydeligvis var den eneste sengen i huset. Faren forsikret meg om at jeg bare kunne sove så lenge jeg ville siden jeg tross alt var gjest, men sto likevel opp kl 7. Etter frokost ble jeg og de andre jentene hentet av BRAC, en mikrofinansorganisasjon, som hadde gitt lån til de familiene vi bodde hos. Vi fikk være med på lånetager møtene og lære om hvordan systemet fungerer. (Forteller mer siden) Min familie hadde fått lån tre år tidligere og startet en liten butikk. . Neste dag tok faren i huset meg med på tuk-tuk tur rundt i nabolaget, viste meg et market(ble litt stirra på følte jeg), kjørte til stranden og viste meg et minnesmerke over tsunamiofrene i området og han fortalte litt om hvilken katastrofe det hadde vært. Så var vi innom hans søster, og mor og venn 1, 2 og 3 og jeg fikk søt te med sukker alle stedene så var ganske tissetrengt da vi kom tilbake. Ikke lenge etter ble hentet og kjørt tilbake til Trikomalee og høre de andre jenetene fortelle at de hadde hatt det like fint som meg.

Adams Peak, ikkeno' problem!

2010-02-03T16:51:00.002+01:00

Da har vi altså endelig kommet ned fra det fantastiske pilgerimsstedet Adams Peak, et hellig fjell for alle de fire store verdensreligionene som rager hele 2800 m over det vakre indiske hav. Hver vei (altså opp og ned) var det ca. 5200 trappetrinn. Det vil si at vi, spreke globaljenter som vi er, har gått over 10 000 trappetrinn i løpet av en natt!
Vi startet ferden oppover klokken 02:00, og selv om det var en slitsom og en smule andpusten tur opp, kom vi faktisk frem i goood tid til soloppgangen. Så den siste timen ble tilbrakt med å sitte å drikke te og skravle, veldig koselig :)

Når vi kom helt på toppen og sola begynte å stige, var vi alle veldig glade for at vi hadde kommet oss opp. Det var utrolig vakkert, og litt rart å se de fleste skyene under oss, samt de fleste fjellene rundt. Det var også veldig spesielt å se hvor mye dette fjellet og den pilegrimsferden som vi nettopp hadde tatt del i betydde for enkelte. Noen gråt, andre ba, ropte hallelujah og man så at det betydde virkelig mye for dem! Helt fantastisk å få vært med på.
Men, som vi alle vet, når man går opp så må man også komme ned på et eller annet vis, og siden det kun var trapper der, ingen heis, så måtte vi pent gå ned også. Det viste seg å være en litt større belastning for både kropp og sinn, særlig siden solen også var oppe og varmet ganske greit. Jeg og Ragnhild tok det pent men lattermildt, og det endte med at begge to vrikka foten og fikk litt gratis godteri. Vi var en liten stund i tvil om de hadde bygd på veien i løpet av natten, siden den plutselig var uendelig lang, men det viste seg at det bare er vi som har dårlig hukommelse. En tur vi aldri glemmer!

Nå er vi kjempeglade for at vi har gjort det og er ferdig med det, så ingen kan si vi er late lenger! :p

I morgen turer vi videre til Trincomalee, en by på østkysten hvor vi skal bo hjemme hos hver vår familie i et par dager. Det blir nok spennende!
Nå blir det deilig å sove, har vært oppe i nesten ett døgn og vi er kjempeslitne!

Koz og klemz fra deres kjære og vakre Ragnhild og Silje! ;)

Ape besøk og elefantridning!

2010-02-01T17:54:00.004+01:00

Turen begynte veldig bra for min del. Jeg fikk 60 loppe bitt de første dagene, så det var ikke så hyggelig. Men resten har vært super. I natt bodde vi på et 5 stjernes luksus hotell, som var utrolig fint. Vi spiste mye god mat (så mye at det gjorde vondt i magen), sov i store myke senger, badet i basseng og tok livet med ro. Jungelen vokser rundt og over hotellet, og er verdens første øko hotell. Det var litt morsomt i dag tidlig når jeg kom innpå rommet vårt, for da satt det nemlig en ape i sengen til Kristina. Tommy hadde advart oss om å ikke ha åpen balkong døren, men det var glemt i morgenrhuset. Når han så meg hadde han et skikkelig busted uttrykk i ansiktet, hadde en sukkerpose i den ene hånden og løp fortere en svint ut når han så meg. Det lå sukker utover hele rommet, bananen til Kristina var opp spist og våtserviettene til Kristina lå på noen planker utenfor verandaen. Så jeg var den tapre helten som klatret ut for å redde servittene til Kristina.

Vi drog fra hotellet etter lunsj og da var det elefantridning som stod for tur. Vi hadde tre elefanter som vi red på. Den jeg red på het Ranie og var 25 år gammel. Elefantene hadde platåer som vi satt opp på, også byttet vi på å sitte i nakken. Det var utrolig artig og en fin opplevelse. Elefantene var skikkelig søte og snille. Vi gikk inn i jungelen og kom til et vann der elefantene gikk uti og sprutet vann på hverandre. Så det ble en våt tur og hyggelig tur!

Herlig overraskelse!!

2010-01-31T13:02:00.002+01:00

Endelig har vi klart aa faa igjen folelsen rompe aa laar etter noen dager med endelos meditering og "silent treatment", ikke det at enkelte av oss klarte aa holde kjeft, som Louise og Tone som hylende kom inn paa rommet vaart kl 4 om maarran aa trodde at vi hadde forsovi oss eller Silje og Astrid som ble angripi av blodigler.. Fikk vite mye mer om hvordan meditasjon og buddisme henger sammen, og hvorfor buddha mener man skal meditere, veldig spennende selv om de fleste av oss ble litt skuffet, Det som skulle vaere den fredfulle og harmoniske religionen endte opp med aa bli endelos og egoistisk for flere av oss! Men laererikt var det jo, baade for kropp, sjel og nyskjerrigheten.

I gaar fikk vi vandre litt fritt rundt i Kandy der vi smaashoppet litt og ellers utforsket byen for vi hadde felles middag paa "The Pub."
Det kommer vel ikke som en bombe naar jeg forteller at nyttaarsforsettet har sviktet og karmaen er snudd og at kvelden endte med matforgiftning for min del, og sverger hoylytt at jeg aldri skal spise melk og eggprodukter i utlandet igjen!!

I dag var det lagt opp for tur til Sigiria - et par timers gaatur opp og en times tid ned igjen, det var sikkert en herlig tur for resten av jentene, men igjen pga matforgiftningen, veske og energimangel ble det en rolig dag for meg. Tommy hadde en "liten" overraskelse til oss, mens jentene var paa gaatur dro vi til hotellet som da fantastisk nok er et 5 stjerners hotell, verdens forste miljovennlige hotel, bygget i samsvar med jungelen. Saa dere kan tenke dere hvor vakkert det er her!
Her laa vi aa slappet av til jentene kom til den saakalte lunchen vi skulle ha for vi egentlig skulle videre til et skikkelig "nedslitt sted med mye insekter"! Saa etter motet med en sliten gjeng og mye god mat ble bomben sluppet at det var her vi skulle bo og det var bare aa sjekke ut rommene - Det var mange lykkelige jenter her i dag for aa si det saann:)

Saa naa skal vi pynte og kose oss, nyte utsikten, bassenget, sengene og maten til i marra!

Store klemmer fra Renie

Meditasjon i de sri-lankiske fjell

2010-01-30T13:17:00.007+01:00

Nå har vi kommet tilbake til Palm Garden i Kandy etter å ha tilbringt to netter på meditasjonssenteret. Vi har kommet tilbake med nye erfaringer, stive ledd og muskler, og forhåpentlig et lettere sinn. Vi ankom meditasjonssenteret ved lunsjtider, og allerede etter det første steget vi tok ut av bilen oppdaget vi at det lå en fredfull stillhet over hele stedet. Ikke bare er atmosfæren bra, men stillheten var bokstavelig talt til å kjenne på. Det er nemlig ikke tillat å snakke der! Dere kan jo tenke dere at dette bydde på utfordinger! Senere ble vi tatt med opp i skogen hvor vi skulle ha vår første meditasjon. Kan tenkes at det var et flott syn. 13 globaljenter kledd i hvite "laken" med beina stivt i kors, mens vi svaiet medtretoppene i takt med vinden. Det skal jo være en ganske vakker og bra ting det å meditere. Men dog, ikke like gjennomførbart!

For det første så er det begrenset hvor lenge man klarer å sitte med bena i kors. Og skulle man klare det en liten stund, så begynner man etterhvert å bekymre seg for blodsirkulasjonen. For det andre så skal sinnet være tomt for tanker. Dette er heller ikke lett når mye nytt skjer rundt deg! Men vi hadde tiden til hjelp. Hver meditasjonsøkt varte i ca 1 1/2 time, dette gjorde vi 3 ganger om dagen. De fleste av oss kom nok mer inn i det etter hvert, til tross for det slettes ikke er en lett sak å holde seg våken under meditasjonen klokken 5 om morran.

En annen aktivitet som også bydde på utfordinger var yoga! For Tommy, Anette og Silje sin del, kunne vi sammenlignes med et furutre som bes om å bøye seg ned til bakken, uten å knekke! Resten av gjengen kom gjennom all bøyingen og tøyingen med glans.

Men alt i alt kan vi vel med hånda på hjerte konkuldere med at det var en veldig lærrik opplevelse. Vi har alle fått mye ut av det!
Nå skal vi inn til Kandy og kose oss med god mat! Håper at står bra til i storslotte Noreg!!

Og til slutt, en personlig hilsen til gutta! Ja, dere vet hvem dere er! Best for dere at dere følger med på bloggen, og at dere svarer! Ellers blir det harde kår når vi kommer tilbake.

Kjærlig hilsen fra Silje og Anette!

2010-01-27T08:37:00.002+01:00

Hei igjen:) Vi har det fortsatt bra bare saa dere vet det. Spiser nydelig Sri Lankisk mat mens vi venter paa klarsignal til aa dra opp i jungelen. Blir nok i morgen. Imens koser vi oss paa taket og ser paa sote ekorn og soler oss. Klem fra Kristina og Ida

Ankommet Sri Lanka

2010-01-26T14:09:00.002+01:00

Hei og hopp alle sammen! Etter a ha hengt utenpa (!) lokaltoget i ca 2,5 timer er vi na ankommet byen Kandy (som er like sweet som den hoeres ut som;) ) Vart opphold her i Sri Lanka startet i gar med et deilig bad i det indiske hav i solnedgangen etter et dogn pa reisefot. Temperaturen her er upaklagelig, rundt 30 grader, og sola steker. I dag er det valgdag, og vi venter i spenning pa valgresultatet. Blir det regjeringsskifte kan det resultere i portforbud og opptoyer i morgen, noe som vil si at vi ma vaere her pa hotellet en dag lenger for vi drar inn i jungelen og mediterer sammen med buddhistmunkene. Vi koser oss glogg ihjel og skal snart spise middag og spille poker pa taket:D

Hilsen Tone, Nina, Alex, Ragnhild og resten av globaljentene!

Destinasjon: Sri Lanka

2010-01-24T00:19:00.004+01:00

Hallo bloggen, hallo verden, hadet bra trauste gamle Norge.

Da var det på'n igjen. I morgen drar globaltjentene til Sri Lanka, og ser ikke snøværet på Moi før kalenderen viser mars. Jeg misunner oss, så bra kommer det til å bli. Det blir Buddhaer og det blir strender. Det blir dykking og det blir meditasjon. Oppmuntrer alle venner og familier til å følge bloggen så mye de kan, for reisen som snart begynner blir en det er verdt å vise oppmerksomhet.

Tjohei Norge, tittei Sri Lanka!

Siste dagen!

2009-11-08T16:30:00.003+01:00

Ja, da er vi paa vei hjem dere!
I gaar var vi alle paa restaurant og spiste avskjedsmiddagen. Det var litt trist. Melissa og Tommy holdt hver sin tale, og vi ble vel alle litt roert. Vi har hatt det fantastisk deilig her nede og vi kommer til aa savne varmen og chapati og bodabodaturene og apene og ananas og Lino og Melissa.
Men det skal bli fint aa reise hjem til varme dusjer, dyner, frisk luft, melk, melkesjokolade, grovbroed, makrell i tomat, pysj, springvann, og ikke minst dere.
Alex og Nina

En liten bildesamling fra de siste dagene i Uganda

2009-11-05T16:34:00.008+01:00

Nå nærmer det seg slutten og vi holder på med siste delen av Kenya/Uganda 09. For meg som lærer har det om mulig vært den beste studieturen jeg har gjnnomført. Det handler ikke så mye om hva slags arbeid som ligger bak eller hva slags aktiviteter og prosjekter vi har gjort...Men det dreier seg mer om at i år har Melissa og jeg vært så heldige å hatt med oss en enormt taknemlig og positiv gjeng. Det har vært lett å gi nettopp fordi jeg som lærer har fått så mye tilbake. Jeg må innrømme at jeg har vært veldig stolt av klassen i år:)

Vi har nå vært gjennom nesten to uker med ekstrem kulturlæring, bistandsarbeid og utviklingsspørsmål samt fått et innblikk i hvordan FN jobber med miljøutfordringen vi står overfor. Elevene har fått vært i et sårbart og kriserammet område og sett med egne øyner hvordan den globale oppvarmingen går utover de aller svakeste. Alle disse temaene får nok dere der hjemme både se mye til og høre mye om, da jeg regner det for 100% sikkert at en så engasjert gjeng som jeg har hatt med ikke vil la være å spre sin nyervervede kunnskap videre:)

Dennne siste uka er vi i Uganda hvor det har vært fokus på å ha det moro samt å sprenge personlige grenser. Nedenfor finner dere et lite slideshow som viser noe av dette. Etter hjemkomst vil det også bli lagt ut film fra både strikkhoppinga og de 48km med ellevill rafting vi har lagt bak oss...Følg med, følg med.

Kampala!

2009-11-05T16:02:00.003+01:00

Naa sitter jeg i kampala, bare 3 stusselige dager igjen! Alt vi har vaert igjennom virker saa fjernt naa som det snart er hjemreise, men alikevel noe jeg aldri ville levd foruten! Liker forsaavidt Uganda bedre enn Kenya, mye frodigere, renene, trivligere og rett aa slett herlig, kan kanskje ha noe med adrenalin, strikkhopp og rafting aa gjore men fortsatt! Adrift resort er et paradis i mine oyne, sitte i sola med noe kaldt og ha den nydelige utsikten over nilen, ornene som flyr og se en og annen rafte flaate flyte forbi! Silje, Anette og Jeg har bestemt at vi skal tilbake!! 2011 er aaret:D Gleder meg masse allerede:D

Hoppe i strikk er noe av det skumleste og artigste jeg noen gang har gjort, adrenalinrushet var utrolig! Saa mye mot det tok for aa kaste meg utfor den kanten, hadde det ikke vaert for Lovise og hennes pepptalk hadde jeg aldri hoppet, saa skylder hu saa mye! Saa synd at Gavin(vaar bungeeman) fikk malaria og at det ikke ble mer enn 1 hopp paa vaer, for fikk skikkelig blodpaatann naar det forst var gjort!!

Er for oyeblikket mokkalei omelett, toast (tort halvvarmt brod) chips og laaaange ventetider paa aa faa mat! Saa har sitti aa prata om alt det vi savner av mat og hva vi skal spise naar vi kommer hjem!

Uganda

2009-11-03T13:21:00.004+01:00

Natt til loerdag reiste vi med nattbuss til Uganda. Standarden paa bussen var veldig fin til aa vaere Afrika-buss. Turen startet kl. 19.00 paa fredag og skulle ta 12 timer. Etter noen timer stoppet bussen for foerste gang. Da roeyk det og luktet svidd motor. Turen var bare saa vidt begynt, men bussen ville ikke ta oss lenger. Mekanikere ble tilkallet og etter en god stund kjoerte vi videre til neste gang den stoppet. Ingen av oss var helt sikre paa hva som skjedde, men vi stod der veldig lenge og det ble blandt annet skiftet dekk. Etter dette gikk bussen helt fint til vi kom til grensen til Uganda ca. tre timer forsinket. Vi kjoerte til Adrift resort i Jinja der vi skulle bo de neste fem dagene. Det foerste vi la merke til var hoppetaarnet vi skulle hoppe i strikk fra og den fine utsikten over Nilen. Alle jentene skulle sove paa samme rom med koeyesenger som rakk helt opp til taket. paa rommet var det ogsaa rotter og salamandere, men det var ikke saa farlig. 5 av jentene fikk hoppe i strikk samme dag; mens resten fikk en nervepirrende natt i venta. Alle de 13 toeffe jentene fikk hoppet til slutt. Noen syntes det var skumlere enn andre, men vi strakk alle grensene vaare og hoppet i det.

Hilsen fra Mari, Ida og Astrid :)

kontraster!

2009-10-28T19:50:00.004+01:00

I dag har vi opplevd en helt annen side ved Afrika. Vi har nemlig vært på luksushotell! Det var en veldig kontrast å komme fra primitive Ngurunit (med alt fra manyattsoving på greiner og kuskinn, og bæring av 20 liter vann på pannen, til nattlig danseritualer med masaikrigere (!!)), til dette- et elegant hotell midt i Nairobi med rene, hele toaletter (og jeg snakker vannklosset med papir, ikke skur med hull i gulvet), varmtvannsdusj, eucalyptussteambad, basseng og spa. På en måte virker det veldig feil å bruke penger på trening og massasje på et så fint hotell når vi de siste dagene har møtt tiggere og besøkt handicappede barn som knapt har mat, men på en annen side var det litt fint å få sett at afrikanere ikke nødvendigvis er ”de fattige barna i Afrika” som vi har inntrykk av fra media. Det var også deilig å få hente oss inn litt, og samle alle inntrykkene så langt- så vi bestemte oss for å nyte dagen fult ut. Mens noen av jentene tok ”Swedish massage”, benyttet jeg og Kristina muligheten til å være med på ”afro-step” og aerobic. Makan til stemning! Spretten instruktør, høyt tempo og techno remixer av gamle nittitallsslagere (bl.a. av A1, backstreet boys og westlife) gjorde at humøret var på topp (selv om vi ikke alltid gjorde trinnene så likt som de andre..)! På kvelden spiste vi på en etiopisk restaurant- nydusjet og pyntet (brukte til og med litt maskara…). En deilig dag, og nå er vi klare for slumbesøk og MYSA i morgen.

ellers må jeg bare si at jeg er utrolig fornøyd med hele opplegget, og ikke minst med den herlige gjengen vi er- 13 jenter, tommy, melissa og lino! Gleder meg til fortsettelsen! Hilser til alle der hjemme, forresten:)

på tur med verdens flotteste jenter

2009-10-28T17:11:00.001+01:00

Jeg har jo vært altfor treg med å blogge, men nå har jeg endelig fått satt meg ned for å si litt om hvordan det har vært å ha globalgjengen med på tur.

Vi møtte hverandre på Nairobi Youth Hostel først, og det var utrolig koselig å vite hvem jentene var på forhånd etter de dagene jeg hadde hatt på Lundheim i forkant. Så bar det avsted til Maralal og hjem til huset mitt. Jeg var veldig nervøs for om huset fremdeles stod - og med unntak av noen puter osv. var alt som det hadde vært før. Lino koblet til dusjen igjen mens jentene var på SHERP, men det var tydeligvis bare jeg og han som hadde fått varmt vann av den. De beskjedne pikene sa ingenting om at den hadde streika og bare hadde kaldt vann - ergo ble det en strek i regningen at de ville gå så lenge uten å kunne få seg en skikkelig dusj.

Da vi kom til Ngurunit ble jeg overrasket over hvor lite klaging det var. Alle jentene var ytterst positive til alt. Selv da landroveren begynte å koke etter bare 30 km og jeg ymtet frempå at turen kunne ta kanskje en 15 timer i stedet for 9 var dette helt ok.

I Ngurunit hadde vi mange koselige stunder, og det var veldig koselig å få litt mer tid til å snakke med hver enkelt av jentene. Jeg lå i samme hytte som Kristina og Astrid i manyattaen, og de hadde mange kloke og interessante betraktninger å komme med.

Da vi var tilbake i campen i Ngurunit var det tydelig at et par jenter viste litt større fascinasjon for krigerne enn de øvrige jentene. Ragnhild og Silje grep sjansen og danset til krampa nesten tok dem. Jeg skjønner dem veldig godt, for sang og dans er jo noe av det jeg blir mest rørt og betatt av i Samburu.

Dere foreldre har all grunn til å være stolte over jentene deres. De har pågangsmot, viljestyrke, positive holdninger og sundt bondevett. I tillegg er de reflekterte og oppegående og en sann fryd å ha med på tur.

Kenya i perspektiv =p

2009-10-28T17:06:00.002+01:00

Hei alle sammen =)

Det er helt utrolig aa vaere i Kenya igjen. Vi har naa vaert her en og en halv uke, men vi har opplevd utrolig mye paa saa kort tid. Disse dagene har vi opplevd Kenya fra mange sider- og sett de store forskjellene. Vi var jo i Ngurunit og bode i manyatahytter, og i gaar tilbrakte vi dagen paa et spahotell.. Ganske rart aa vaere med paa saa forskjellige ting, men det gir oss jo et perspektiv paa forskjellene ogsaa.

Vi laerer saa mye paa turen, og det skjer noe hele tiden. Det er mange inntrykk aa ta inn, men det er utrolig interressant! Og det er spennende aa se og oppleve kulturforskjellene.
Spesiellt spennende var turen til Ngurunit og Maralal, for det var helt nye steder for meg. Var saa koselig aa se huset til Melissa, og besoeke barneskolen. Det var ogsaa helt utrolig aa bade i en foss ned fra et lite fjell langt ute I bushen, for saa aa danse masse med masaikrigere, sove i roeykfyllte hytter med lam, geiter, katter og masaier og saa bli angrepet av knitredyr paa natten- men alt har virkelig vaert en opplevelse!

Gleder meg ogsaa veldig til vi drar til Uganda paa fredag, da skal vi ta nattbuss i veldig mange timer foer vi ankommer loerdags morgen. Saa er det rafting, elvepadling og strikkhopp paa programmet, saa det kan jo bli spennende! Er saa gla for aa vaere paa tur, og gruppa er utrolig bra. Kjempekoselig aa vaere 13 jenter og Tommy, Melissa og Lino, saa gleder meg bare til alt vi fortsatt skal oppleve sammen! Haaper alt er bra med alle som er hjemme i Norge, hilser fra alle her =D

Varme Kenyaklemmer fra Ragnhild

Tilbake i Nairobi!

2009-10-28T15:36:00.003+01:00

Etter et lite besok i samburuland, mote med masaiene og hjemmet til melissa er neste destinasjon Nairobi igjen!
Det var utrolig godt aa faa alt det vi har opplevd den siste uka litt paa avstand og fordoyd alle inntrykk, og gjort seg en oppfatning av ting. Det maa vaere deilig aa bo i et samfunn der penger, tid og renslighet ikke har saa stor betydning. Bare man har tak over hodet, mat i magen, familie og venner rundt seg er man fornoyd. Laaangt ute i odemarken der man skulle tro at ikke en sjel levde, har de de smaa utrolig koselige manyattaene og dyrene som vandrer fritt omkring. Masaikrigerne er saa utrolig pene, med sterke farger, fjaer og smykker. Dere skulle hort de synge om kvelden, aldri hort liknende, det var helt herlig og sovne til.
Selvfolgelig klarte Renie aa bli syk i Ngurunit, med smerter i hele kroppen, feber, saar hals og tett nese. ikke det at det kom som en bombe! :P Men det gikk heldigvis fort over takket vaere Melissa aa hennes Coldcap piller og at Tommy og jentene passet saa godt paa meg!

Saa naa tilbake i Nairobi har hviledagen kommet og hele gjengen har vandret av sted til "luksus" hotellet borti street'n! Det var litt av en kontrast fra det vi har vaert igjennom, saa folte meg litt utilpass, men inrommer at det var utrolig herlig aa faa en varm dusj, trent litt, bada i bassenget og tatt litt steam... skulle bare vist hvor godt vi luktet hele gjengen!!
Siden vi luktet saa godt og var saa rene, kledde vi oss i finstasen, sminket oss og gikk ut aa spiste paa en etiopisk restaurant. Det var utrolig spennende god fingermat, saa det skal jeg absolutt spise igjen!

Masaiaktiviteter

2009-10-27T15:49:00.004+01:00

Lørdag våknet vi opp i manyattaen. De fleste ganske slitne og trøtte, men godt fornøyd med en natt på kvister og kuskinn. (Jeg sov ikke så mye, for jeg hadde en kjempeskummel høne i fotenden som lagde rare lyder). Etter frokost skulle vi få oppleve hvordan det er å være masai. Vann- og vedhenting sto for tur. Med friskt mot dro vi ut på jakt etter vann. Vi måtte grave små groper i jorden som det kom vann i. Vannet øste vi opp i små og store beholdere som vi bar på ryggen eller hodet tilbake til manyattaen. Jeg har fornyet respekt for alle masaier som henter vann hver dag, etter å ha båret 20 liter i et bånd rundt hodet.
Vedhenting var neste post på programmet. Vi sanket kvister fra trær og på bakken og bar dem på ryggen tilbake til manyattaen. Jeg tror nok vi så ganske komiske ut, for folk lo og pekte. Men det virket som mamaene våre ble glade for vann og ved, og vi syntes i alle fall det var fint å få gjøre noe som takk for gjestfriheten.

Ohma ohma ohma.. Krigernes sang! Og dans.

2009-10-27T15:18:00.004+01:00

Vi sov i manyattaer, vi drakk geiteblod (ikke Silje da) og vi fletta kurver. Luftfuktigheten var høy, og det var heldigvis stemningen mellom oss jentene i gruppa også :) Kjempespennende å komme så tett innpå en kultur og levemåte som er så annerledes enn vår!Og selv om vi sov i ”luksusmanyatta” første natten, så fikk noen av oss merke insektene likevel! Spesielt ille var knitredyret, som bet og gjorde veldig vondt og lagde ekle knitrelyder. Men firfisler var det også en del av, men de er jo bare søte :)

I tillegg fikk vi enda en opplevelse utenom det vanlige den natten vi skulle sove i manyatta. Litt før vi gikk å la oss, hørte vi krigerne begynte å synge, og vi tenkte at det var jo fint å sovne til. Men neida, vi ble dratt ut og spurt om vi ville være med å se på – det var bekmørkt ute – men det gjorde jo ingenting. Det var spennende fordiom! Så vi og Mari og Ida gikk ned på danseplassen der krigerne og jentene danset og sang. Vi måtte jo selvfølgelig være med, og vi følte oss passe teite der vi stod og rista på nakkene våre (!) mens de bak sto å lo. Etter en liten stund kom også mange av de andre jentene ned, og til slutt sto vi å rista nakkene våres som bare det alle sammen.
Krigerne var i alle fall noe for seg selv! De hadde dødsfine kostymer og smykker, fjær, langt fletta rødt hår, de var sterke og veldig flinke til å danse. De dansa en krigerdans og en lykkedans for at regnet hadde kommet. Etter hvert lærte vi oss dansen litt bedre, sto jo der i noen timer og slang på håret, og vi endte da opp midt mellom 2 stk. Etter hver dans så gikk de bort og skrek til oss eller slo oss med håret, noe som er deres litt spesielle måte å flørte på. Vi visste ikke helt hva vi skulle gjøre, så vi bare stod der også skulle jeg (Silje) ta meg en røyk for å slappe av litt. Midt på nattan. Og det var mørkt. Og jeg tente lighteren. Og det ble HELT stille i et brøkdel av et sekund. Også bare hylte og skrek og løp alle sammen fordi at de er visst veldig lysskye og jeg følte meg veldig dum og redd når vi to sto igjen på plassen helt alene etter å ha blitt løpt ned av masaikrigere. Men vi fikk sove til slutt.

Kvelden etter kom de samme krigerne og danset for oss på campen, 4 av de fikk anfall (for de lever seg så inn i sangene, dansen og følelsene sine) og det var meget spesielt å bevitne. Og litt ekkelt. Jeg og Ragnhild ville gjerne danse, men vi tørte ikke før det ble mørkt fordi vi følte oss så utrolig urytmiske og lite flinke så vi ville ikke at noen skulle se det. Så la mørket endelig, og vi gikk og dansa fletta av oss sammen med Frida, Lovise, Ida, Maria og Kristina. Det tok enda mer av denne kvelden, og Lovise ble kurtisert både og opp og ned, populær som hun var. Samburujentene ble litt sure, fordi vi la beslag på krigerne deres. Men de har de jo hele tiden, så de kan ikke si noe på det. :)
Det var i alle fall kjempegøy, og vi fikk også snakka litt med de, fordi vi fant til slutt en som kunne engelsk, og det gjorde bare opplevelsen enda bedre. Vi var litt fjasete rundt de, men det er jo bare moro ;) De var jo så stilige!

”Somebody in Kenya loves me”

- fra Ragnhild og Silje :)

2009-10-27T13:59:00.002+01:00

Da de begynte å bli mørkt dro vi til manyattaene vi skulle sove i. Disse manyattene var bygget av flettet kvist dekket av kuskinn med stråtak. Vi ble introdusert for mamaene og drakk te med hele familien i den glovarme, koselige hytta. Vi sa de få ordene vi kunne på samburu, ellers bare smilte vi og lo av hverandre. Etterpå satt vi med Melissa under stjernene og hadde en koselig jentestund. Melissa fortalte oss mye om forskningen sin på ulempene og fordelene ved bistandsaarbeid og effekten det har på urfolk. Da vi gikk for å legge oss begynte krigerne å synge. Etter å ha forsøkt å sovne lenge i kaoset av røyk, hundevalper, geitekillinger og søte, kosete samburujenter ble vi dratt med ut for å danse… Men det tror vi Ragnhild og Silje har veldig lyst til å skrive om;)

2009-10-27T13:57:00.004+01:00

Bading – Masaiene som fulgte med oss sa det ikke var langt, men etter endeløs vandring gjennom tornekratt og ørken, over bekk og fjell, gjørme og jungel, skjønte vi at de muligens har en annen oppfattelse av avstand enn oss. Men det var det verdt! For vi kom fram til et sted som så ut som det var tatt fra ”Den blå lagunen”. Vi sklei i fossefall og hadde det gøy lenge.

Så var det tid for litt arbeid. Vi ble satt til å flette de tradisjonelle masaikurvene, men de fleste av oss satt bare og beundret samburukvinnenes hendige fingre.

2009-10-27T13:56:00.003+01:00

Slakting
Nesten alle jentene var med på geiteslaktinga, og drakk blodet dens (som smakte salt og jern og høgg) Tradisjonell samburukost er melk, blod og kjøtt. Nå som det er tørke blir det stort sett bare melk – et glass om dagen.

2009-10-27T13:54:00.003+01:00

På vei til Ngurunit
Vi humper i ”vei” i 13 timer. Fridas hode var i kontakt med store deler av bilen – vi hadde ikke belte. Vi kjørte gjennom store ørkenområder hvor tørken var tydelig. Døde dyr lå langs hele veien. For semninomadefolkene er dyrene hele livsgrunnlaget, så det var stammefeider mellom Turkana og Samburu om beitemark. Soldater patruljerte området og tok dekning for eventuelle snikskyttere bak oss hver gang vi stanset. Og det gjorde vi en del, for en av bilene kokte over av og til. Den fjerde gangen bestemte vi oss for å finne ut hvor mye en pickup kan romme. Tretten globaljenter, Tommy, Melissa, Lino, sjåføren og bagasje, viste det seg. Det ble en interessant tur.

2009-10-27T13:51:00.003+01:00

Handikappskolen Sherp – vi får hilse på døvstumme Johnny som er sterkt autistisk. Den tradisjonelle måten å leve på i Samburu – å flytte rundt med dyrene – er ikke akkurat tilrettelagt handikappede. Mange barn, Johnny blant dem, blir etterlatt i bushen for å dø. Mødrene blir kastet ut av manyattaen. Johnny ble forsøkt tent på av faren, for overtro sier at han er en forbannelse.. Heldigvis har holdningene endret seg i og med at skolen ble åpnet, og funksjonshemninger blir mer tolerert i Samburu nå. Men de er bare sju kvinner på skolen, og det er hundredeogtyve barn som trenger hjelp.

2009-10-27T07:29:00.003+01:00

Hei alle hjemme, savner dere masse, skal ikke skrive saa mye, for vi skal legge ut bilder i dag, men dere kan faa kortversjonen av kjoereturen i Ngurunit her:
09:30 - vi kjoerer fra Maralal, der Melissa bor. Hvis du tror veiene hjemme paa soerlandet er i daarlig standard kan du proeve aa kjoere bilen i et uttoerket elveleie der hjemme, og faa en liten smakebit av hvordan den turen var. Reisen tar ca 13 timer, for vi maa stanse i Baragoi, en bitteliten landsby midt i ingenstans, siden en av bilene koker over hver 15. kilometer. Her spiser vi ris, noe groent, og selvfoelgelig, geitekjoett. Saa proever vi tappert aa laere noen barn paa gata zipzapboing, mens de bare ler av oss. Da vi skal dra, flokker de seg sammen rundt bilen for aa se om de kanskje kan faa tak i en penn, en vannflaske eller en plastpose. Kenyanske barns lekestandard er en smule enklere enn den i Norge. Erstatningsbilen som dukker opp til slutt er en jeep med aapent lasteplan. Vi har dfet veldig koselig der bakpaa, synger sanger, dukker for tornetraer og svelger ett uvisst antall insekter. Da vi etterhvert kommer fram til Ngurunit blir vi moett med baal, ris (og gjett hva mer) og kakao. Midt i bushen. Ganske kult, egentlig. Saa legger vi oss i luksusmanyattaene - smaa betonghytter med straa- og presenningtak og madrasser - og hoerer paa sirisser, hyenehyl, fuglekvitter, geitebrek, hoenekakling, samburumumling og knitredyrangrep til vi sovner.

hei

2009-10-21T18:24:00.003+02:00

heihei alle sammen! som dere sikkert har lest så er vi i Maralal hos Melissa:) huset hennes er så fint og hjemmekoselig:) bare les på hva de andre har skrevet, så ser dere hva vi har gjort, ville bare skrive at jeg lever, og jeg tar inn inntrykk hele tiden som jeg skal fortelle dere masse om senere. Håper alt er bra med dere der hjemme. Glad i dere<3

Smakebit fra Kenya

2009-10-21T18:07:00.003+02:00

Ettersom alle mest sannsynlig kommer til å blogge opp og ned og i mente om akkurat det samme her, skriver jeg bare litt kort om hvordan Afrika har vært mot meg til nå. Bare sånn bittelitt pirrende man kan smake på.

Det er mye å se på. De første dagene gikk i grunn bare ut på å vandre i Nairobi, som nesten var litt skuffende urbant. Det var jo en storby som alle andre i verden, med biler, restauranter og mennesker i dress. I grunn var det flere pyntede og stilige mennesker der, enn ved en gjennomsnittlig gate i Oslo. Som om afrikanerne hadde litt mer stolthet enn oss nordmenn; var det et stilig antrekk å vise frem, ble det satt på, kneppet igjen og vist fram.

Skillet mellom urbant og ruralt, press i buksebeinet og støv i håret kom derimot ganske raskt til syne in dat vi satte oss inn i en matatu (minibuss) på vei fra Nairobi til Maralal. Flere farger ble synlige på menneskene, dårligere standard ble mer åpenbart på bopelene. Men samtidig, det ble mer som det Afrika jeg hadde sett for meg.

På veien mot Maralal var det nesten som å plutselig sitte i kongelige sko; måten alle vinket til bilene, barna så sjenert ned da vi smilte. Det var litt rart, sånn å være som et dyr i dyreparken. Men en fin tur, det var det. Bavianer i veikanten? Yap. Neshorn på savannen? Selvfølgelig. Afrika er mye inntrykk, det er det. (Vi var som tidligere nevnt i bloggen, på besøk på et hjem for handicappede barn i dag. En del sterke syn blir det jo.) Og ettersom vi i morgen drar ut for å bo i landsbyen i Ngurunit, har jeg en følelse av at det akkurat har begynt.

Den utrolige reisen....

2009-10-21T16:52:00.003+02:00

Etter mange lange timer, en sebrafødsel, et par døde kuer, mange bavianer og små masaibarn som roper "mazunga" i en liten trang matatu, kom vi endelig frem til Maralal og huset til Melissa, det er utrolig fint her, mye frodigere enn det jeg hadde forestilt meg. Ikke så varmt ennå men det kommer nok! Introduksjonen hos Melissa var en stor gryte med mais og bønner, med god te ved siden av, tror vi alle var passe slitene etter en lang og hompete reise så ble en tidlig kveld på de fleste av oss. Melissa hadde orda i stand med madrasser og senger, reine luksusen her (ihvertfall i forhold til de skittene ekle madrassene på youth hostelet i Nairobi)
I dag var det tidlig opp til speilegg, tomatbønner og peanøttsmørr (Melissa imponerer igjen:D) Før vi la oss i vei til Handikap skolen for å leke med barna der. Himmel for noen nydelige små skapninger, store øyne og skittene tynne kropper.. Så stor mangel på kjærlighet, omsorg og noen å holde i hånda. Det var så uvirkelig, at noen kan leve med den standarden der når de har behov for SÅ mye mer, bare det å ha reine klær og en varm seng å sove i skulle man tro at var en menneskerett. Fikk så lyst til å ta med meg alle de små søte hjem til Norge i sekken min sånn at jeg vet at det er noen som tar godt vare på de og at de får den omsorgen og stimuleringen de trenger for å fungere i hverdagen. I mårra er det tid for tur ut bushen og besøke Samburumasaiene, så i dag var vi på markedet og kjøpte inn masaipledd, sånn at vi holder varmen og er like fargerike å fine som det de er! Gleder meg kjempe mye! Det å bo i manyattaer (kumøkkhytter), ikke dusje, spise geit og drikke kublod blir en opplevelse jeg aldri hadde trodd jeg skulle få!
Så langt har jeg overlevd alt det rare jeg har dytta i meg og vært borti så nå er jeg herda tenker jeg! "Bank i bordet" Hører mer fra meg når vi er tilbake i Nairobi på mandag.

Ut i bushen!

2009-10-20T07:30:00.003+02:00

Hei alle dere der hjemme i kalde Norge! :) Haaper alt er bra med dere, det er det i alle fall med oss :) Kom fram her i Nairobi paa sondag, og har spist mye god mat og sett mye nytt og spennende her. I dag, om ca. 10 min, skal vi dra videre til Maralal hvor vi skal bo i huset til Melissa. Bussturen tar ca. 10 timer, paa en humpete og solete landevei. Det blir noe nytt! Her i Kenya har det vaert torke en god stund naa, men den siste uka har det regna litt allikevel, noe som egentlig er en veldig bra ting, for det trenger de her nede :)

Vet ikke hva mer jeg skal skrive akkurat naa, har litt daarlig tid osv, men mamma; jeg lever! Haha :) Snakkes naar vi kommer tilbake fra bushen! :)

Hei alle sammen!

2009-10-19T11:37:00.003+02:00

Naa sitter vi i kjelleren paa Nairobi Youth Hostel i rundt 20 grader. Snart skal vi paa guidet tur i byen. Det har vaert lenge toerke her, men de siste dagene har det regnet, saa naa er alle som bor her glade. Men man er sparsomme paa vannet. Er vi heldige kommer det vann i springen og vi kan dra ned i do.
Vi ble hentet paa flyplassen i gaar kveld og kjorte villmann gjennom byen. Det viser seg at det er minst like viktig aa tute som aa bremse. Er koen lang, er det bare aa kjoere ut i groefta og enveiskjoeringer tar man ikke saa alvorlig. Vi var ute aa spiste god grillet fisk med Melissa og Lino i gaar, og i morgen gaar turen videre med lokalbuss i maaaange timer til Melissas hus i Maralal. Paa torsdag forvinner vi inn i Ngurunit-bushen, saa dette blir det siste dere hoerer fra Mari, Ida, Kristina og Nina paa en stund. Vi er glad i dere! Snakkes

Noen tips fra Melissa

2009-10-04T23:47:00.003+02:00

Hei flotte afrikafarere.
Håper dere koser dere med ferie. Nedenfor kommer noen tips fra Melissa dere kan tenke på i ferien.

Ta med det styggeste tøyet du har til Samburu slik at du ikke trenger å bli redd for om det ødelegges.
Ikke kle deg opp med dyre smykker o.l. Det gjør deg til et lett bytte
Legg penger i magebelte - kriminalitet/tyveri er garantert en hyppig aktivitet ettersom stå er vanskelig i hele Kenya med høye priser på alt og tørke.
Ha med en grei, liten notatblokk. Denne kan du skrive ned stikkord på, samt ideer til bloggen og andre ting.
Du kan kle deg akkurat slik du vil- som sagt - de ler heller enn skjemmes over deg. Alle kvinner der går med skjørt som er over knelengde, men du behøver ikke dette dersom det er upraktisk for deg.
Ha gode sko. Det kan fort bli varmt og bena hovner opp eller du får gnagsår. Sår i slikt støvete og noen ganger skittent miljø er ikke alltid like heldig for vestlige folk ettersom det er umulig for dere å være 100% tilvendt bakteriefloraen. Dessuten kan det hende du skal gå en del.
Ha med nok vann overalt. Det er varmt!!! Du kan også få kjøpt vann i Ngurunit - tror de har en liten kiosk med litt basics der. Uansett er det en liten by ikke altfor langt unna som de kan hente dette fra.
Man får kjøpt safaricom sim-kort for ca. 10-20 kr.- i Nairobi og kontantkort. Dette er greit for å holde mobilprisene lave. Minn din familie på at du ikke har dekning på telefon store deler av veien til Maralal og mange steder i Samburu.
Alltid la noen andre passe på verdisakene dine dersom du må forlate dem. Dette gjelder også tepper, sko, capser, sokker, skjerf osv.
Ha med kraftig solkrem. Jeg har brukt faktor 50 på nesa mange ganger og likevel blitt brent:) Altså - poenget er at et er kraftig sol som dere gjerne skal eksponeres for lenge av gangen.
Følg Tommys råd og ha med sovepose.
Du får sikkert ikke dusjet hver dag, så innfinn deg med det:)
Aldri kast papir i naturen slik at det blåser rundt overalt. Dette gjelder både etter toalettbesøk og annet. Da er det greiere å grave det litt ned i bakken. Men ha gjerne med deg en rull toalettpapir. Vi kan evt. kjøpe en stor boks med dette i Nairobi.
Ta gjerne med; sårsalve, bandasje, plaster, mage/diare tabletter, antibac og husk å ta malaria medisinene dine når du skal. Ngurunit pleier å ha en del malariamygg.
Det kan hende du går sulten ganske lenge i Ngurunit fordi matlaging tar tid. Kanskje du kan ha en liten ting i veska som du kan suge på, som noen pastiller eller likn.
Er det noe du lurer på så ta kontakt. min mailadresse er ; amelissa1@hotmail.com - ellers finner du meg på facebook.

Snart reisetid!!

2009-10-03T17:46:00.002+02:00

Ja, Alex (og resten av gjengen) nå er det ikke lenge igjen til vi reiser avsted til Kenya/Uganda, og det å reise hjem på ferie for å pakke gjør meg ikke mindre oppstemt akkurat!! Sommerfuglene flagrer rundt som aldri før og spenningen er til å ta og føle på:D Vi er og blir en herlig jentegjeng (stakkars Tommy:P) Sjåast om en uke ferdig pakket og forberedt til tur:D Gleder meg masse!

Test

2009-10-03T11:09:00.003+02:00

Testing testing... Jeg var FØRST! Ha ha (i år da...)
Nå er det bare 14 dager og 13 timer til vi drar, dere! Det er egentlig ganske rart egentlig.
Gleder meg!

Solnedganger på Sri Lanka er ikke som andre solnedganger

2009-02-18T13:11:00.002+01:00

Flere bilder

2009-02-18T12:42:00.004+01:00

Spikerknytting til nytt tak

Massage anyone?:)

Paradis i Unawatuna

De berømte "stilt-fishermen" utenfor Kogala. Gjør et googlesearch:)

Flere bilder

2009-02-18T12:37:00.003+01:00

Bønn til både hinduguder og Buddha

Susanne hjelper til med middagsforberedelser

Tetamiler på en av de mange teplantasjene

Var det 5200 trappetrinn til toppen av AdamsPeak tro?:)

Bønn ved Buddhas fotspor på toppen av Adams Peak

Flere bilder

2009-02-18T12:26:00.002+01:00

En av mange polioofre på Sri Lanka

Arne sover på sin særegne måte:)

På vei inn i jungelen for å treffe skogsmunken vår

King-coconut anyone?

Nonviolent Peacefore

2009-02-16T10:18:00.003+01:00

denne bloggen kommer egentlig litt sent, men da kommer den og litt overraskende, og overraskelser er godt. vi skulle egentlig ned til Columbo den 4feb, for aa vaere der en natt, saa klar til mote den 5, men saa kom Tommy paa at,jammen, 4 er independence day her, ikke en god dag aa reise paa. bare i colombo alene var det plassert ut 10 000 politibetjenter og saa kommer haeren i tillegg. saa vi dro ned den 5, motet vaart ble egentlig avlyst siden vi trodde vi ikke kom til aa rekke det, men han sendte en mld, saa fikk de kasta seg rundt og lagt et opplegg paa oss, ganske imponerende, for de hadde ikke mange timene aa gjore det paa.
vi satt oss ned med 3 av medarbeiderne paa NP, en tysker, en kenyaner, og en portugiser.og vi laerte fort at de er ute etter medarbeidere fra hele verden, fra alle aldre og alle religioner, fordi da kan en diskutere mer, og ikke bare gaa i en retning. de kan vaere 5 personer som hver er sikker pa at deres maate aa gaa frem paa i den neste saken er riktig. da faar de tenkt mer, og ikke bare komt inn i en rutine. de ga oss en innforing i NP's arbeid i Sri Lanka, og hvordan NP som organisasjon fungerer. jeg selv ble veldig fascinert av dette, for en kunne se hvor mye de brydde seg om dette arbeidet.
de la veldig stort fokus paa at de kun gaar inn i omraader hvor de blir bedt inn av en lokal organisasjon, de ville ha respekten av samfunnene rundt og ikke at de lokale skulle fole at de var paatrengende. som de sier, og jeg mener at de har rett i, saa er konflikt uungaaelig i alle samfunn, men vold er mulig aa unngaa.
det er gjerne de fine,spesielle oyeblikkene som betyr noe, og som en maa prove aa ta med seg videre aa huske, f eks fortalte hun ene om en gang 2 foreldre til en gutt hadde kontaktet de, for sonnen deres var holdt igjen, de spurte om noen fra NP kunne bli med aa hente gutten, for de var redde for at han skulle bli kidnappet paa veien hjem. hun sa at hun skjonte naar gutten kom ved aa se paa ansiktet til moren, et lettet uttrykk hvor taarene bare rant av lettelse og glede. det er disse oyeblikkene som er viktig aa ta med seg sa de, for de kommer ikke hver dag, hver uke eller ikke alltid hver maaned, men de kommer. bare aa hjelpe noen har saa stor innvirkning.
disse menneskene foler seg ikke som helter, de gjor noe de liker, og de faar og mye ut av dette selv. jeg fikk e-mail adr til 2 av disse, hvis det er noe mer jeg lurer aa. og jeg synes motet var utrolig fascinerende, jeg er virkelig glad for at vi blant annet har fokus paa fred, og for at Tommy tok oss med paa dette. for min egen del ville jeg ikke faatt halvparten saa mye ut av denne turen hvis det hadde vaert en rein #turist# tur, som jeg har gjort naa.
alle kan gjore en forskjell, det er viktig aa ikke gjore bildet for stort, for da er det lett aa gi opp.

Dykking og mat!

2009-02-15T08:28:00.002+01:00

Saa jeg overlevde dykkingen... men hardt var det. Jeg fant fort ut at under vann er jeg ikke saa redd for fisk som jeg trodde jeg var, faktisk er ikke fisk skummelt i det hele tatt! Men littegrann panikk fikk jeg likevel, mest fordi aa snakke under vann er helt umulig, og da er det litt vanskelig aa proeve aa kommunisere til instruktoeren at jeg absolutt ikke vil inn i den moerke hulen, for jeg har littegranne klaustrofobi, pluss det er masse fisk inni der! eller aa proeve aa si til han at min oksygenmaaletingen ikke kan fungere helt riktig for den har naa staatt stille paa 150 veldig lenge... jeg fant for min egen del ut at jeg hadde rett, den fungerte ikke riktig i det hele tatt, for plutselig ble det veldig tungt aa puste, og jeg fikk oevd litt ekstra paa "no air" tegnet. Da kom instruktoeren fort til med luft, men vel paa overflaten bare lo han godt for seg selv, og sa at neste gang maatte jeg huska paa aa sjekke okygenmaaleren ofte nok!

Eller var dykking fantastisk goey i vannet, men paa land doergende kjedelig! Vi saa en havskilpadde, en rar, piggete fisk, og en skikkelig rar en som saa ut som en pappegoeye! Ogsaa over vann har vi hadde det flott, med bading og soling, og for min del, masse spising! Saa det er vel ikke saa velig rart at jeg gleder meg til norsk mat ingen... Eller paa den annen side er det litt rart for jeg har vel egentlig spist nesten bare masse europeisk mat, som for meg betyr pasta, pasta og atter pasta. Likevel, jeg gleder meg veldig til aa komme hjem naa!

Ein merkeleg draum.

2009-02-15T07:41:00.004+01:00

Med eit var alt annleis. Mange fargar for forbi, raudt, blaatt og kvitt. Oransje, gult og groent. Rare boblar for ut or munnen paa Susanne. "Kva er det som hende?" tenkte eg. Kvifor hadde eg ikkje vore her tidlegare? Saa kom det ein rar skapning, blaa og kvit. Knut heitte han, ei snakkeboble pipla ut av han: "Kvifor leve du saa straumlinjeforma, Arne? Aldri gaa i mot boelgjene, foel rytmen og drikk masse vatn!" Vi var paa boelgjelenge, eg og Knut. Men dette var ingen draum. Dette var eit tredje dykk i Det Indiske hav. Ein stad utanfor Hikkaduwa som er fylt med mange merkelege fiskar, skilpaddar og blekksprut. Der kan ein vere saa lenge oksygentanken tillate deg. Helst har ein lyst aa vere der lenger sidan det er saa mykje aa sjaa, men etter 45 min. maatte vi opp. Eg sa paa gjensyn til Knut, og eg haapar vi talast igjen kvar enn det maatte vere.

Helsing Arne (som har gloeymt passordet paa e-postadressa si)

Homestay

2009-02-15T07:30:00.003+01:00

Fra beachlivet i Hikkaduwa ble vi kj0rt en halvtime ut pA landet og etterhvert plassert 2 og 2 hos lokale familier som vi skulle bo hos 1 natt. Meg og Camilla ble plassert lengst vekk fra "basen" hos en grOnnsakshandler. Det fOrste vi fikk beskjed om nAr vi kom var at det var pA tide med en pause, og etter en stund frokost nr.2 for dagen. Te'en vi ble servert var dritgod, og den ble vi servert ganske ofte. Mor i huset snakket ikke sA veldig godt engelsk sA nAr hun skulle servere oss vann og vi prOvde og forklare hvorfor vi ikke kunne drikke vannet ble hun fornaermet. "We can't drink the water because were not used to it, because of the bacteria" - "What? no! my water is good!" men hun tok det med en latter etter hvert. Siden dagen begynte med pause trodde vi at vi ikke kom til A jobbe i det hele tatt, men da tok vi ganske feil. Vi plukket ugress midt pA dagen i sterkeste solen. Vi ble fort hele tiden, hun var redd for at vi var sultne. Mor i huset var utrolig grei, hun var i godt humOr hele tiden og hadde en fantastisk latter. Far i huset snakket svaert lite, han spurte helt i begynnelsen hvor vi var fra, og etter vi svarte Norge var han ganske stille. Solheim har Odelagt godt for nordmenn i Sri Lanka. Men etter vi nevnte Sigiriya og Adams peak virket han mer positiv til oss. Pa kvelden mOttes alle i klassen, og meg og Camilla fant ut at vi var de eneste som hadde jobbet noe searlig. Neste morgen fOr vi skulle dra bearte vi 800 trepAler vekk fra Akeren. Utrolig kjekk opplevelse selvom vi vasset i kudrit og 30 grader og steikende sol. Tror jeg har fAtt noen brevvenner siden ungene i huset spurte etter adresse sAnn at de kunne sende brev.. 2 smA dager igjen i Sri Lanka gruer meg til 40 graders forskjell...

Hei, kalde og snofulle landsmenn!

2009-02-14T13:15:00.001+01:00

En av dei meir spennande tinga vi ha gjort under oppholdet vaart her paa oya, var og reise heim til lokale og bu og delvis arbeide med dei i to dagar. Det er virkelig eit gjestfritt folk vi er paa besoek hos. Vi fekk mat opptil oera og blei generelt tatt ganske godt vare paa.
Etter seks dagar paa stranda i Hikkaduwa, tok vi en liten tuk-tuk tur til Unawatuna for eit par dagar til med bading og strandliv. Hoeres det bra ut eller?:)
Sjoelv om eg og Marius maatte vente i to og ein halv, svaert saa sulten time foer vi fekk mat foerste kvelden, likar eg meg godt her i Unawatuna ogsaa:)
Men skal heller ikkje legge skjul paa att det skal bli litt godt aa komme heim til Lundheim, sjoelv om det er aldri saa mykje sno der:)

Har til no paa Sri Lanka, hatt eit fantastisk opphold. Fjelltur, trappetrinn, hyggelige folk, fine strender, sol, (bedre mat enn i Afrika), litt meir trappetrinn og en saerdeles kort haarklipp. Eg kjem til aa ha mange fine stunder aa sjaa tilbake paa, for meg sjoelv og med klassekameratane mine!:)

Kos dykk dei naermaste dagane i snoen, saa skal eg gjere det samme her nede i varmen.. kose meg altsaa:)

2009-02-10T15:24:00.000+01:00

Bassenget på Kandalama sett ovenfra:)

Hva gjør vi her?

Og her?

2009-02-10T14:52:00.003+01:00

Tøffe gutter på vei til meditasjon i jungelen

Enkle kår under meditasjon på Nillambe

2009-02-10T14:44:00.002+01:00

Ikke så mye annet å gjøre enn å tenke når man ikke har lov å snakke:)

Våre to sjåfører som loset oss gjennom kaotisk trafikk:)

Mr. Malik, vår kjære spøkefugl, sammen med Sondre

Anna mater "baby" elefanten

2009-02-10T14:26:00.001+01:00

Tori og May Elen får seg en dusj

Fra poolen på Kandalama

Solnedgang over Hikkaduwa

To glade gutter:)

2009-02-10T14:19:00.001+01:00

Kveldsmeditasjon med chanting

Møte med Nonviolent Peaceforce, en organisasjon som jobber i konfliktsonen

Arne, Første mann opp på Adams Peak:)

2009-02-10T14:12:00.002+01:00

Utsikt fra hotellrommet på Kandalama

Nalaka leder ettermiddagsmetitasjonen ute i det fri

Gammel nonne på Nillambe meditasjonssenter

Nyanatusita Bhikku, en nederlandsk skogsmunk vi besøkte for litt visdom

2009-02-10T14:09:00.000+01:00

Hikkaduwa :)

2009-02-06T13:17:00.002+01:00

Naa er vi da i Hikkaduwa, et herlig sted rett ved havet :) det er veldig avslappendes aa vere her , men det kan lett bli for mye sol.. Merker at jeg fort blir slapp og trott av varmen, men da er det bare aa ta seg et herlig bad i havet ! Vi blir litt barnslig naar vi loper etter bolgene og kaster hverandre rundt og "leker" i vannet, men det er saa goy aa vere barnslig av og til.. Jeg tror vi koser oss veldig mye alle sammen, jeg vet iallefall at jeg gjor det !

Strandliv!

2009-02-06T08:13:00.002+01:00

Naa er vi paa stranden!

Naa tenker jeg dere er misunnelige. Vi kom i gaar, og hadde tid til et lite bad foer solen gikk ned. Vannet her er saa salt at de som var forkjoelet fikk klarnet opp baade neser og bilhuler paa null komma niks. I dag er det saa varm at aa ha paa seg noe mer enn badetoey blir for varmt. Er det riktig at det snoer i Norge? Hehe

Men for dere som blir alt for misunnelige naa saa kan jeg troeste dere med at jeg forstatt ikke kan gaa ordentlig i trapper! Jeg kan forstatt sammenlignes med de aattiaaringene Camilla snakket om. Men turen til Adam's Peak var vel verdt det, saerlig etter det har godt noen dager, og hodet mitt har blacket ut det vaerste:) Naa har de andre skrevet mye om hvordan Adam's Peak var saa edere skal faa slippe aa hoere om mine opplevelser paa veien opp. Det hadde vel egentlig blitt mer klaging enn noe annet uansett, men jeg fikk sett en rotte. En saann har jeg ikke sett foer.

Det har blitt mange saanne foerste opplevelser her paa Sri Lanka, (og naa snakker jeg ikke akkurat om skadedyr, men mer generelt.) Det er feks foerste gang jeg har holdt en slange, (jeg vet ikke hvorfor jeg innbilte meg at de var slimete, men det er de hvertfall ikke.) Foerste gang jeg har smakt konge kokosnoett, (som jeg er helt sikker paa at smaker helt annerledes enn de vanlige kokosnoettene, for disse likte jeg veldig godt!). Foerste gang jeg har godt opp 5200 trappetrinn, og foeste gnag jeg har godt ned 5200 trappetrinn! Foerste gnag jeg har sett hindu- og buddhisttempler langs veien. Foerste gang jeg har tatt tuktuk, en slags trehjulsmopedtaxi, og foerste gang jeg har faatt en skrekkblandet fryd av aa sitte i bil, (skrekk pga trafikken, fryd fordi det er saa vanlig aa kjoere som galninger her!) Det er ogsaa foerste gang jeg har ligget i sengen, for aa proeve aa sove, mens jeg kjenner lopper som kryper og kravler og biter paa meg! Men jeg har heldigvis ikke hatt et like stort loppemarket paa mine bein, som det Anna hadde. Heldigvis!

Alt i alt saa veier det aa vaere her, mer enn nok opp for alt det andre. Sri Lanka er fantastisk, Det er saa groent og fint, og saa flotte folk her at jeg forstaar hvorfor Tommy liker seg saa godt her. I morgen skal vi dykke, ihvertfall en del av oss, og det gleder jeg meg til! Og jeg krysser fingrene for at jeg ikke faar panikk paa 20 meter dyp, aa finner ut at oppover i en fart er det beste alternativet. Hvis ikke det skjer saa kommer jeg nok trygt hjem skal dere se.

Mine inntrykk

2009-02-04T15:44:00.000+01:00

For og ta det fra begynnelsen av. Det aller forste som motte mine oyne paa Sri Lanka var den kaotiske trafikken, de utallige salgsbodene av alle slag, den gronne frodige naturen som omga oss fra alle sider, og alle menneskene langs veien og i gatene. Man merker ogsaa fort at religion er en viktig del av oya ettersom vi passerer templer etter templer, baade buddhistiske og hinduistiske, religiose flagg, statuer og mennesker kledd i forskjellige drakter. Gjennom oppholdet i Kandy ble det ogsaa en vane og bli vekket tidlig om morgenen av bonneropene fra en moske like i nerheten.

Sri Lanka er absolutt et land med en fantastisk frodig natur, og dette ble bevist naar vi sto paa toppen av Sigirya Rock og Adams Peak.
Og komme seg opp paa toppen av Adams peak, med sine rundt 5200 trappetrinn, var litt av en utfordring baade fysisk og psykisk. Det sies at etter mer du sliter deg ut paa veien opp, etter bedre karma faar du, noe som ogsaa Tommy paapekte en del ganger naar han saa hvor slitne vi var. Men i mitt tilfelle tror eg nok det heller var motsatt, for etter mer sliten eg ble, etter mer bannet og fordomte eg hele fjellet. Dette gjorde nok Ikke positive utslag for min karma.

Tidligere paa turen var det litt annerledes opplevelser paa timeplanen. Vi tilbrakte blant annet to dager ved et meditasjonssenter. Den forste stunden ble eg veldig fascinert av stedet og de andre menneskene som var der. Maaten de gikk paa og hvordan de fremsto, det virket nesten som om de alle hadde en form for indre og ytre ro. Det saa veldig merkelig ut.

Det og meditere er absolutt ingen enkel sak. I begynnelsen synes eg nesten det var litt skremmende og tenke paa at man skulle sitte helt stille og ikke gjore noe som helst i en hel time, og dette flere ganger om dagen. Det er faktisk noe eg aldri har gjort i hele mitt 19 aarige liv. Aldri har eg sittet helt rolig, i en hel time, og bare kjent paa stillheten rundt meg, av egen fri vilje. Eg tror det var derfor det skremte meg litt.

Selve teknikken bak de ulike metodene for meditasjon var aldri noe eg helt fikk taket paa. Men for min del saa folte eg ikke at det hadde saa mye og si, siden meditasjon ikke er noe man lerer seg paa to dager uansett. Men bare det og sitte ute i naturen, helt rolig, og hore paa de forskjellige lydene rundt seg og kjenne hvordan vinden treffer ansiktet, er meditasjon nok for meg. Eg lurer litt paa i etterkant hvorfor eg aldri har unnet meg slike oyeblikk foor. Det og stoppe helt opp, og virkelig kjenne paa folelsene der og da, det er som om man bare for en liiiten stund, kjenner at man faktisk er.

Litt senere paa turen hadde vi ogsaa et mote med en nederlandsk munk, som av en merkelig grunn hadde valgt og bosette seg midt inne i en skog paa Sri Lanka. Hans interesse og fascinasjon for buddhistisk meditasjon forte til et liv som munk. Han vokste ikke opp i noe religiost hjem, og det var ikke foor han var rundt tjue at han virkelig begynte og interessere seg for meditasjon. Han fortalte at det var nok vanskelig for oss vestlige og forstaa hvorfor en person som han, som kom fra gode kaar i et velferdsland, valgte og forlate alt dette for leve et enkelt og primitivt liv som munk, midt inne i en skog paa selveste Sri Lanka. Hans forklaring paa dette var at han tidlig begynte og fole at han hadde alt han trengte i livet, og med disse tankene kom det en slags form for tomhetsfolelse. Det var da han begynte og lete etter en dypere mening med livet.

Men naa er eg lei av og skrive, og maten venter paa takterassen, saa det for heller bli med en litt braa avslutning. Kommer nok flere innlegg senere.

Adam's Peek

2009-02-04T04:13:00.005+01:00

I lopet av denne turen hadde vi to fjellturer planlagt, en av dem var Adams Peek, et 2500 meters hoyt fjell med 5200 trappetrinn totalt.. Dette var en av de hendelsene jeg gledet meg mest til med hele turen , ettersom vi skulle gaa paa natten og naa toppen i tide til soloppgangen.. Man kan alltids gaa paa fjelltur, men hvor ofte faar en mulighet til aa gjore det midt paa natten ? :) Vi skulle opprinnelig starte turen kl 2 om natten, men jeg var bl.a. en av dem som forsov meg og dro tiden til halv tre.. Merkelig nok var jeg ikke saa trott som jeg hadde trodd jeg skulle vere.. Saa begynte vi turen oppover, og det begynte med rolige lange trappetrinn som forholdsvis gikk veldig greit i starten, men etter en liten stund med behagelig tempo, begynte trappene aa forme seg i 45 graders vinkel rett oppover og vi innsaa hvilken fysisk utfordring dette ble.. Etter et par timer med forskjellig tempo, fant vi en grei rytme i aa ta ett og ett steg sakte og rolig, saa vi slapp aa ta pauser hvert 2 minutt og naermest hyperventilere.. Etter rundt 3 timer, naadde vi toppen og vi kunne allerede se himmelen begynne aa forandre farge fra beksvart til svakt rodt.. Paa toppen av Adam's Peek ligger et tempel, og ved aa gaa opp Adam's Peek faar man veldig god karma. Derfor ser man ofte pilgrimmer som bestiger dette fjellet, ofte flere ganger i lopet av livet.. Og hvis man har gjort noe skikkelig gale, kan man krype opp, for aa veie opp for det..
Utslitt sitter vi alle paa toppen, lettet over aa ha klart oss helt opp og ikke gitt opp paa veien. Og da klokken naermet seg halv syv, begynte solen aa vise seg i horisonten. Jeg syntes det var en utrolig opplevelse aa se hvordan landskapet forandret seg fra bekmorkt, kom til livet og vaaknet opp da solen stod opp.. Det er en fantastisk utsikt fra toppen av fjellet og det var ganske utrolig aa faa oppleve det sammen med baade resten av global-gjengen og de lokale som hadde besteget fjeller sammen med oss..
En annen spesiell ting var at solen lagde et omrisse av Adam's peek i taaken bak fjellet, og man kunne se det saa tydelig at det saa ut som om det var et annet fjell der.. Og vi var veldig heldig som fikk sett det, fordi det er ikke alltid det vises..

Naa er det to dager siden vi besteg Adam's Peek og hele global-gjengen gaar naa rundt som 80- aaringer naar vi skal opp og ned trapper, vi er saa stive og saare i legger og laar. Men det er verdt det :)

Kandy

2009-02-02T15:22:00.002+01:00

Kandy: den hellige byen. Her har vi vaert mesteparten av oppholdet vArt, og vi har laert oss ett par ting underveis. Folkene her er ekstremt hyggelige, men ikke alle bare pga hyggelighetens skyld. Som Tommy kalte det "Verdens bOffehovedstad" noe som han la til etter at vi hadde vaert i byen... Inbyggerne i Kandy er utrolig flink pA og "bOffe". FOrste dagen vi gikk inn i Kandy mOtte vi pA en fra hotellet, han sa vi ikke mAtte si at vi hadde snakket med han fordi at ledelsen ikke ville at vi skulle vite det han skulle si oss. Etter hvert fant vi ut at han ikke jobbet pA hotellet og at historiene hans var oppspinn. Men da hadde han allerede tjent gode penger pA de hvite idiotene. Alt i Kandy er "Local price" som de sier, dette er da minst 3 ganger lokal pris... FOler vi har fAtt dreisen pA og hAndtere selgerne, selvom det kan ta 10-15 minutter A bli kvitt dem.
De som ikke er ute etter penger er pratsom og hyggelig, men det kan vaere vanskelig og se hvem som er hvem. Alt i alt er Kandy og Sri Lanka ett fantastisk sted. Vi har gjort utrolig mye gOy som de andre har skrevet om, og det er bare den 1. av 3 uker.

2009-02-02T15:13:00.002+01:00

Hei alle saman..

Foerste uka paa Sri Lanka er no unnagjort, bortsett fra en steikandes varme har det gaatt rimelig greit maa eg sei.
Maten er god, dei fleste folka er hyggelige og humoeret innad er paa topp! (Litt slitne etter ein lang og hard tur til Adam's Peak, men litt massasje loeste det vaerste)
Reisa har vaert ganske buddhistisk innspirert, med meditasjonssenter besoek, steintempel, helvetestempel og tempel generelt egentlig..

Fra no av blir det for det meste strandliv og fullstendig avslapping.. Det passar meg ganske saa bra maa eg sei, for for mykje aktivitet i den varmen passar meg heller daarlig.

Og saa maa Tommy ha skryt for fantastisk overraskelse dagen og natta foer Adam's Peak, der vi hadde forberedt oss paa eit realt drithotell, men endte opp i rein luksus. Takk!

Ser deg paa stranda.. haha:)

trapper pluss varme = :D :S !!! ........ZZZZZZZ

2009-02-02T14:05:00.004+01:00

i dag er det akkurat en uke siden vi landet, og det er vel den uka med mest happenings, iallfall if;lge programmet i lopet av turen. startet ankomsten med en badetur i sjoen,og jeg var ikke alene om aldri ha badet i varmere sjo. vi har vaert innom en meditasjonsretreat som var utrolig interessant egentlig, men det skulle foregaa for det meste i stillhet, og de som kjenner vaar gjeng, vet at det ikke alltid er det letteste. saa jeg tror nok flere av de andre der ikke hadde noe videre imot at vi ikke var der i mer enn et dogn. utrolig mye program var det, som anna har nevnt.
vi har vaert i stein tempel, grottetempel,helvetes tempel, gaatt opp et fjell, og enda et fjell. som bringer meg til dagens form. de fleste er helt utslitt. i gaar gikk vi opp et fjell, eller vi gikk i steintrapper som f;rte opp, steinen var tidligere en stor love naa var det ikke saa mye igjen av den, men at det var varmt aa gaa i varmen, det skal v're sikkert. saa var det en 6 timersbiltur, forst tilbake til Kandy hvor vi har hatt base siste uka, pluss minus, saa videre til Adams Peak. Adams Peak(sok det opp) ;). hehe. hvertfall, det var 5200 trappetrinn aa gaa for a komme til toppen, saa vi fikk et par timers sovn ved adkomst, saa var det bare aa begynne aa gaa.mange timers tur var det, saa tror aldri jeg har kjent musklene i beina saa godt som da. jeg og lena begynte litt for de andre for aa ta oss skikkelig god tid, og vi hadde selskap av flere hunder fra vi forlot guesthouset og begynt e aa gaa, til vi kom ned igjen. paa veien opp tok vi oss flere kaffe og te pauser langs veien blant de alle bodene, og var paa toppen i god tid til soloppgang.som var et fantatisk syn, som ble enda bedre med at vi faktisk ikke hadde sett naturen rundt i dagslys pga at vi kom sent paa kveld. paa toppen er det tilbedelsessteder for 3 religioner. blant annet mener buddhistene at Buddha trakka paa toppen og lagde et fotmerke. tommy sier at muslimer samt noen kristne visstnok mener at det er Adam sitt fotspor, saa da laerte jeg det og(enkelte kristne mener ogsaa at fotsporene paa toppen tilhorer apostelen Thomas). vi motte paa flest buddhister, utrolig mange pilgrimer som reiser fra alle steder av verden for aa gaa opp disse trappene. poenget er visst at man skal vaere helt utslitt baade fysisk og psykisk nar en kommer opp. naar en gaar opp, maa en som regel gaa ned, hvilket som omtrent var enda verre, med bein som skalv som gele hele veien. det var en utrolig bra tur synes jeg, hvor maalet letterliggjor middelet, som jeg heller vil si. naar vi kom tilbake til Kandy, sto soving og dusjing hoyt paa menyen, og etter det dro de fleste av oss paa full kroppsmassasje Sri Lanka style. noe som var helt fantastisk. og bidro til en enda storre daffhet blant oss. saa tror de fleste k0mmer til aa sove en dyp sovn i natt.

Here we go again

2009-01-29T14:44:00.005+01:00

Saa var vi her igjen. Tommy og Globalt paa nye eventyr. En mangelvare har vi dog denne gangen, for man kan liksom ikke si: "Eg ska berre NETT te Sri Lanka", uten at godstril-dialekten til Randi er tilstede.
Ettersom vi har faatt litt pepper for aa vaere noe bedagelig anlagt naar det kommer til oppdatering av bloggen, skal jeg da som den gode medborger jeg er, proeve aa gjoere min andel av jobben for konge og fedreland.
Til naa har vi ikke vaert i landet mange dagene, men litt har vi faatt unnagjort allerede. De to siste dagene har vi tilbrakt ved et meditasjonssenter, der en skal finnesaesjael, og finne en indre ro. Jeg er vel strengt tatt ikke kjent for aa vaere spesielt taalmodig av meg, men jeg antar at oevelse gjoer mester. Evighetsprosjekt, men man lever da i haapet.
Det var mye variert program, og en annerledes utfordring for oss som gruppe, der man maatte vaere stille og ikke prate, med mindre det brant noe sted. Timene var alt i fra meditasjon foer klokka var 05.00, til chanting klokka 20.00. Maa riktignok innroemme at foerstnevnte var den stoerste utfordringen, ettersom jeg ikke er saerlig glad i hverken kulde eller morgener generellt.

Ellers saa har jeg vaert saa heldig aa faa oppleve et godt loppemarked. Houseparty er vel mer ordet, ettersom jeg ikke har gjort annet enn aa kloe de siste par dagene. Foerste kvelden hadde nemlig loppene i sengen min kjempefest og etegilde, og i alt ligger jeg vel oppe i godt over 70 loppebitt totalt. Disse er selvfoelgelig generoest fordelt utover forskjellige kroppsdeler, og da med fokus paa ansikt, armer og ben. Treretters middag med paafoelgende nachspiel. Eller som Marius saa fint sa det, med ett fett glis: "Det er da ikke din feil at du har fullt av byller i ansiktet". Ja, takk skal du ha. Hvert bitt er heldigvis ikke stoerre enn et middels stort meteorkrater.

2009-01-29T13:48:00.002+01:00

Hei alle sammen. Alt staar bra til med oss her nede i varmen. Fredfylt og fint og ingen overhengende farer.
Her er et nummer dere kan naa meg paa saa lenge vi er paa sri lanka: +771169959. Men husk at det bare er hvis ting haster. Kan bli litt mye aa ta imot vanlige telefoner for elevene mens man har mye aa gjore. Altsaa, nummeret er bare i tilfelle det skjer alvorlige ting hjemme som ikke kan vente.

Globalt Perspektiv til Sri Lanka

2009-01-24T08:13:00.001+01:00

Da er det tid for ny studietur. Denne gangen til østens perle, Sri Lanka. Avreise søndag 25.januar.

Følg med for oppdaterte reiseskildringer og bilder!!

Miniutdrag fra Kenya/Uganda 08

2009-01-22T20:31:00.001+01:00

Forsinket videopublisering

2009-01-22T14:22:00.003+01:00

Bungy Lundheim. Her kaster elevene seg ut over Nilens kilde i Uganda

Litt forsinket videopublisering

2009-01-22T13:06:00.003+01:00

Høydepunkter fra raftingen i Uganda

Ikke fornøyd enda??? Det kommer snart film fra både strikkhoppingen og raftingen. Følg med!!!!!!!!

2008-11-11T14:25:00.002+01:00

Lundheimselevene viser hvordan en klassisk "Flip" skal gjøres!!!!

2008-11-11T14:20:00.001+01:00

Smugtitt fra rafingen

2008-11-11T14:16:00.002+01:00

Uganda, Allright!

2008-11-11T12:44:00.005+01:00

Etter ei for enkelte vaat og lang natt paa bussen, kom vi endelig til Jinja og Uganda. Maa sei att eg likar meg litt bedre her til lands.. Det har vel kanskje litt aa gjere med den fantastiske resorten vi budde paa, med varme dusjar og opptil fleire vestlige folk som har sett mzunguar (kviting) foer!

Paa Adrift Resort i Jinja, var det strikkhopping og rafting som stod paa menyen. Strikkhoppinga var ein opplevelse for livet, som eg sikkert kjem til aa ha fleire av. Vi kan ogsaa skryte av aa ha rafta paa Nilen, med nokon av dei stoerste stryka i verda som blir rafta i!

Etter rafting og strikkhopping reiste vi vidare til Kampala, hovudstaden i Uganda. Idag hadde vi eit lite moete med ein nordmann! som jobbar for ein FN-organisasjon her i Uganda. Han fortalte litt om kva arbeid dei gjer her. Imorgon skal vi tilbake til han og forhaapentligvis faa treffe ein tidligare barnesoldat som skal fortelle si historie. Natt til Torsdag reiser vi fra Afrika, litt vemodig og litt deilig:) Eg kjenner faktisk att det skal bli deilig aa komme til Norge og Lundheim igjen.

Saa det var alt for denne gang. Take care!

Nattbuss og Rafting!

2008-11-10T08:11:00.004+01:00

Ja naa er vi endelig i Kampala! For min del er jeg ganske saa lettet, for det betyr at det er slutt paa alle de eviglange humpeturene som Anna saa fint beskrev nedenfor. Naa gjernstaar det bare en times tur til Entebbe som jeg er overbevist om at ikke kommer til aa humpe saa grasat.

Jeg tenkte aa skrive litt om det som jeg husker akkurat naa, bussturen fra Nairobi og rafting, for det meste som skjedde i Kenya har jeg faktisk glemt. Maa nok lete litt i den orange notatblokken for aa oppfriske de minnene, men bussturen husker jeg.

Jeg hadde nok gruet meg mest til den bussen, saerlig fordi vi hadde blitt fortalt en fin historie om en litt uheldig gutt fra i fjor, som ikke hadden den beste bussturen. Men for oss, ihvertfall for meg, ble denne bussturen en av de beste. Det var faa folk paa bussen saa folk kunne flytte seg rundt, og jeg hadde satt meg paa ett av de veldig faa setene ved vinduet hvor det ikke regnet inn. Jeg pleier ikke aa sove mye paa busser, saa derfor er vel nattbusser min store skrekk, men jeg sov faktisk sikkert over 3 timer paa denne bussen! Bilsyk ble jeg heller ikke!

Resorten vi bodde paa i Jinja var vel det beste stedet vi har vaert paa her i Afrika, det er vel alle enige om. For min del saa veiet baromraadet med den fine utsikten og de beste sofaene i Afrika opp for at jeg friket litt ut over en edderkopp paa rommet naar jeg skulle sove.

Vi hoppet i strikk alle sammen! noen av oss tre ganger! Det var utrolig goey! Men a hoppe baklengs var den skummleste opplevelsen jeg har hatt paa en stund. Det og det aa havne under vann i det vaertse styket du kan rafte i, I VERDEN! Jeg tror nok Anna hadde en ganske mye vaerre opplevelse enn meg der, men jeg syns ikke aa faa tre personer i hodet, for saa aa svelge halve nilen var noe saerlig goey heller. men etterpaa er det deilig! Vi proevde ogsaa boogieboarding, som er kjempegoey! Og det var her Nilen igjen proevde aa ta rotta paa Anna. Men jeg er happy to say at Anna vant igjen!

Saa alle kom seg trygt ned igjen fra Nilen. Og hostelet vi er paa naa er nesten like bra som resorten. saerlig for meg, fordi jeg enda ikke har sett ett eneste spindelvev paa rommet vaart! Naa er det eneste som gjenstaar aa sove av seg solbrentheten, og forskjoelelsen som jeg er sikker paa at jeg har bragt med meg. Og saa kommer vi hjem!

Mitt Afrika

2008-11-10T07:32:00.008+01:00

Jeg tror vi alle maa inroemme at vi har vaert litt sloeve med aa blogge her paa siden, men til vaart forsvar, saa har vi vaert store deler uten internett. Naa er vi snart ferdig med turen vaar, og jeg tror vi alle er ganske fornoeyd med hva vi har faatt utrettet og opplevd.

Det jeg egentlig husker best fra turen vaar er smaa bruddstykker og episoder, ting som fester seg paa netthinnen og blir der, selv om de egentlig ikke er saerlig viktige.
For eksempel at fremkomstmidlene i Uganda og Kenya bestaar stort sett KUN av Toyota. Helst da Hiace, der minste antall av seter i hver bil er 35. Veiene er ogsaa litt spesielle, der Statens Vegvesen hadde faatt en stor jobb, hvis veistandarden skulle ligne paa den hjemme. I begynnelsen var det litt slitsomt aa hoppe i bussetet annenhvert sekund, men etter en stund blir man liksom vant til aa ha et par blaamerker og kuler i hodet, etter et spesielt saftig svev.
Andre ting er ogsaa hvor ekstremt rare vi er, sett fra afrikanerne sin side.

"Mzongo" (hviting) er en helt dagligdags ting aa bli kalt her, gjerne med begeistrede smil og heftig vinking, og jeg bare lurer paa om det er like rasistisk her i landet, som om det hadde vaert om vi hadde ropt "svarting" etter folk hjemme.

Vi tilbrakte ogsaa et par dager i Narimirimo, en liten, ukjent landsby midt i bushen, og der fikk vi kjoert oss litt. Jeg skal aldri mer klage paa plikter hjemme, ettersom ingenting kan maales med aa baere tunge vannkanner og enorme vedkubber lange strekninger, i stekende sol, midt i oerkenen. Det ble en del geitekjoett paa oss, og litt kublod var visst veldig sunt aa drikke. Det smakte ganske soett egentlig, ikke slik jeg ventet det skulle vaere.
Grunnen til at vi havnet der, var Melissa, en gammel venninne av laereren vaar, som en helt vanlig nordmann, bosatte seg blant dem, da hun giftet seg med en mann derfra. Dama er ganske imponerende egentlig, hun lar seg ikke plukke paa nesa. Jeg husker henne best for hennes eviglange telefonsamtaler, med et lydnivaa paa godt over 85 desibel. Hun skulle spise frokost med oss en morgen, og en sykkel stod i veien for henne ved inngangen. Sykkelen havnet flere meter unna, for aa si det slik.

Vi har ogsaa vaert paa verdens verste safari. Litt smaasnusk og korrupsjon i kulissene kunne luktes lang vei. Det ble ikke en saerlig god kvalitetesafari paa oss, men maten var upaaklagelig. Jeg vurderer aa adoptere kokken med meg hjem. Teltet jeg sov i var godt og varmt, men personene i naboteltet svoemte visst godt, etter et par timer med regn.

Bussen til Uganda regnet det inn i, saa det var umulig aa sitte paa alle setene ved vinduene. Det ble ikke saa veldig god soevn paa noen av oss, men alle masaiteppene reddet nok de fleste. Jeg toer aa paastaa at vi begynner aa bli hardbarka turister naa.

Vi har hoppet i strikk alle sammen her, og det skal vi ha litt cred for. Man har ikke saerlig lyst aa kaste seg utfor et stup, bare fordi mannen bak deg sier du overlever. Men det var et andrenalinkick til den store medaljen.
Raftingen var ogsaa en ganske toeff episode for min del, der jeg fikk en episode jeg jeg angret litt paa at jeg ikke hadde skrevet testamentet mitt foerst. Men i ettertid kan man jo skryte av at man har raftet verdens toeffeste stryk.

Jeg har aldri likt aa bli skitten foer, men naa ser jeg ikke saa tungt paa det om jeg har traakket i litt drit eller om klaerne mine har vaert brukt et par ganger foer. Vi har faat utfordringer baade fysisk og psykisk her, og jeg kan i hvertfall si for min del at jeg har hatt veldig godt av det.

(Dedikert til Stine, siden du mest sannsynlig fortsatt er litt gretten for at jeg ikke har hatt med meg mobilen til Afrika).

En annerledes uke

2008-11-04T17:12:00.004+01:00

Ei uke og vel saa det har gaatt, skal eg vaere heilt aerlig foeles det 3 gangar saa lenge. Det har kanskje noko med den afrikanske livstivlen aa gjere. Ikkje misforstaa, folk i Nairobi har ett eit hoegt tempo, baade paa bilar og paa fortaua, men elles i Kenya virkar det paa meg som att dei har litt god tid. Det er jo absolutt noko aa ta med seg tilbake til norge, der alle har daarlig tid heile tia.

Eg personlig har funne ut att det er sikkert mange andre plassar i verda eg hadde likt meg bedre, men kanskje ikkje saa mange plassar der du kan ta livet med ro og slappe saa godt av.

Over til reising i Kenya. Det er noko for seg sjoelv. Min respekt for Sjaafoerar og ikkje minst Land Roverar her nede har vokst himmelhoegt! Som det kjem fram paa nokon av bilda er det ikkje den ting dei ikkje klarar aa mestre. Men er nokon sider ved transporten her som ikkje er like grei. Naar 11 godt voksne personar fra norge skal staa og sitte paa eit lasteplan kan det fort bli trangt og vanskelig aa halde seg fast, noko som ribbeina mine spesielt har faat merka seg. Men til gjengjeld er det ein tur eg ikkje ville vaert foruten.

Livet til folka i landsbyen Nairimirimo er noko eg aldri har opplevd makan til, vi blei forberedt paa det, men naar eg foerst kom dit og fekk sjaa det sjoelv, tenkte eg meg med sjoelv att ditta maa vaere eit hardt liv. Der ein kopp melk fort kan vaere like godt som eit fullt maaltid.

Bortsett fra litt sjukdom, har alt gaatt overraskande bra. See you soon!

2008-11-04T16:16:00.005+01:00

Klare for tilbaketuren

Veien er ikke akkurat som hjemme

Enkelte ble litt lei av Alo vera snakk.....:)

Forste dagen i Kenya/Afrika

2008-11-04T16:13:00.006+01:00

Turen begynte saa som saa, flyturen til Amsterdam var ikke saa gale. Men naar vi var komt til schipol fant vi ut at vi hadde litt mindre tid enn vi trodde, saa det var saa og si rett paa neste fly. Paa dette flyet hadde vi dvd skjerm i setet, saa det ble sett en film eller 2. Utrolig daarlige sitteplasser, ihvertfall for oss med normal hoyde. Naar vi ankom Nairobi flyplass var det mye morke folk, og mye afrika lukter. Damen i skranken som sjekket passet vaart osv, har nok hatt denne jobben i 20 aar, for jeg har aldri sett noen som skrev saa raskt som hun. Vi hoppet inn i hiacen som det var presset 14 seter inni, og kjorte mot hostelet. Paa veien var det utrolig masse folk som gikk til jobb, og veiarbeiderne hadde ingen uniform. Selve kjoringen var og spesiell det virket som en masse med sild, paa en eller annen maate fungerte trafikken supert. Naar vi kom til hostelet og hadde sjekket inn, skulle vi ha noe og spise. Vi bestilte litt forskjellig, men kokken som jobbet der hadde bestemt seg for at idag skulle han bare lage nr 24 paa menyen (noe som vi fikk vite etter vi hadde faat maten vaar). Serveringsdamen var den mest laid-back damen jeg noen gang hadde mott, hun gikk og subbet rundt og gjor litt forskjellig naar hun folte for det. Levestandarden paa hostelet var vel litt mindre enn vi er vant med, men luksus i forhold til hva som ventet oss. Paa kvelden naar meg, Arne og Sondre gikk ut en tur utenfor, kom vi i prat med nattevakten "Johnson" en koselig type som har roykt for mye ganja. Han snakket i slow-motion om litt forskjellig. Etter mer Kenyanere vi snakket med, jo mer laid-back virket hele folket, noe som meg og Arne syntes passet bra til oss. Kenya var landet for meg og Arne. Den kvelden laa vi oss med en fantastisk instilling i forhold til Kenyanere og Kenya. Skal se om jeg kan faa tatt et bilde sammen med Johnson (han ser ut som han kommer fra Jamaica(.

Paa veg til Narimirimo

2008-11-04T16:13:00.005+01:00

Paa veg til Narimirimo

Vi opnar dagen i Maralal med steikte egg og brus, Vidare lastar vi opp to jeepar med det vi skal ha med oss av toey, vatn, utstyr og folk. Bilen vi fylgjer er eldre enn sjaafoeren- Samsom, som nok har runda tredve. Turen var ein voyage fraa start til slutt. Miniantilopar spring kring den humpete vegen. Store steinar, uttoerka elver og eit bratt fjell blir tilbakelagt i vekslande fart. Framme sitt tre personar, sjaafoeren til hoegre. Paa lasteplanet staar og sitt 9 norske elevar, Mr. Councellor of Narimirimo, ei masaikvinne med eit barn paa fanget som stundom syg bryst, ein gammal mann med faa lange skarpe tenner og godt humoer, mannen til masaikvinna og ein gut heng bakpaa som vaktar bagasje og som sjekkar dekk og bil ved stopp. Landskapet er groent og er av og til tilsynelatande fruktbart. Men ser ein noeyare paa naturen er det knusktoert, mykje paa grunn av ei toerke som har vart for lenge. Dette paaverkar masaiane voldsomt daa dei lever av geiter og kyr som skal ete gras. Dette ser vi tydeleg paa masaiane som er svaert tynne. Mange faar i seg kun ein kopp te om dagen, og blod og kjoet naar slakting er paa gang. FN har utdeling av mat her, og vi passerar ei utdeling der ein kan sjaa tynne vaksne og born med store hermetiske boksar med noedrasjonar. Etter gapande og vinkande kenyanarar i ca. 5 timar naar forundringa eit klimaks naar vi kjem til Melissa sin heim i Narimirimo. Ungar tykkjer det er merkeleg med oss "mosongos" - kvitingar. Vi rutlar opp mot tunet der vi ser ei liggande gammal dame som stonnar haaplaust ut i lufta. "Is she sick?" spor Tommy. Ein mann svara laagt, og Tommy forklarar for oss; "Bestemor esje syk, hu e berre dritings."

Det blir snart moerkt, og medan vi sit paa kuskinn og supar paa tomatsuppe kjenner vi paa kroppen at no er vi langt inne i bushen. Etterkvart delar vi oss inn i grupper som skal sove i kvar si vesle hytte laga av bla. kumoek. Hytta er 1,5 meter hog og vi pressar inn 4 stk. Det er roeyklagt inne for aa holde mygg og dyr ute. Vi sovnar etterkvart med forskjellige nyfikne tilskoderar, og med lyd av geiter, kamelar, kyr og Kenya.

Afrikansk terapi

2008-11-04T16:01:00.003+01:00

Naa har vi vert i Afrika i over en uke. Tiden gaar fort, og snart er vi nok tilbake til lundheim igjen. Programmet har vert rimelig hardt til tider, og inntrykkene strommer paa uten stopp. Alle sansene skjerpes, og det er jo alltid noe nytt som faar tankene til og surre uavbrutt (i vertfall i mitt hode). Vi har hatt baade oppturer og litt nedturer, og de sitter sitt preg paa oss.
Men det som eg synes er spesielt her er at selv om eg har hatt daarlige dager inn i mellom, saa er det noe med disse stedene som gjer at eg automatisk fylles med ny energi. Afrikansk energi. Eg tror nok at det kanskje kan ha noe med det at sansene skjerpes. Man foler hele tiden det naturlige og ekte naar man rusler rundt i landsbyene. Noe som nesten ikke eksisterer lenger i vaart eget “moderne” samfunn. Folelsen er ikke saa sterk her i Nairobi, men med en gang vi kommer lenger vekk, og tilbringer netter i mindre landsbyer, da merker man det med en gang paa kroppen. Man fylles med en spesiell type energi.
De sterke fargene, musikken, stemningen, luktene, menneskene.
Viss man tar seg litt tid til og studere menneskene rundt rundt seg saa er det noe helt annet enn det man observerer naar man sitter paa en benk paa Bryggen i Bergen. Naa tenker eg ikke paa det man openlyst ser med en gang, som er fattigdommen, men paa menneskenes utstraaling, aapenhet og smittende energi. Det er fascinerende.
Naar vi var i Nairimirimo og besokte landsbyen til Mellisa, tilbrakte vi kveldene ute rundt et opent baal. Det og ligge langflat paa bakken og stirre opp paa stjernehimmelen, mens man tar til seg ukjente lyder og lukter er noe som virkelig alle bor faa oppleve. Frihetsfolelsen er enorm, og det er virkelig harmonisk. Tenk og kunne faa gjere det hver eneste kveld.
Det er saa utrolig mye naturlig og ekte i denne afrikanske kulturen, som eg foler vaar egen kultur har mistet. Eg kunne aldri ha tenkt meg og bosette meg her, men paa de dagene vi har igjen her saa skal eg vertfall prove og suge til meg saa mye energi som bare mulig!

Til slutt saa vil eg bare sende en kunngjoring til mine kjere foreldre; EG LEVER! Tommy passer paa oss vettu (i vertfall av og til) :)

Ha et fint liv!

2008-11-04T15:23:00.004+01:00

Vedhenting tar på, og man må av og til finne litt skygge fra den glodhete solen

Assistent Helene med sine nye bestemødre

Randi får erfare hvor mye jobb det er å hente vann

May-Elèn har funnet en komfortabel sittestilling mens bilen har kjørt seg fast.....igjen

Samburujenter hører på taler

2008-11-04T15:16:00.005+01:00

Samson, vår usedvanlig drevne sjåfør

Det er slitsomt å leve afrikalivet

Sondre med masaikniv.

Mye kutting når mange skal ha mat

Rolleiflex er samlende

2008-11-04T15:06:00.003+01:00

Arne og Marius med barna rett før leggetid i hyttene laget av kumøkk

Geita vi kjøpte på markedet. Ble døpt George(som et symbol på at Bush regimet er over...)

Her er gjengen lastet for 4 timer ut i bushen til Nairimirimo

Sondre og May-Elèn tilbake med ny forsyning ved

Tori tar seg av gulrøttene

2008-11-04T13:54:00.003+01:00

Morgenstemning fra innsiden av hytta der elevene sov

Dyp potetkonsentrasjon

Her skrelles det til festivalmaten

Her kuttes det kål til festivalmaten

Her skilles risen før den skal kokes

2008-11-04T13:49:00.002+01:00

Anna har nettopp drukket blod fra kua vi slaktet

En ikke så altfor søvnfull natt i manyatta for elevene

Stolte Nairimirimojenter

2008-11-04T13:42:00.004+01:00

Noen av samburujentene som vant sangkonkurransen

Vår alles kjære Melissa og datteren Noor i sitt rette element

Camilla i svevet

Randi og Sondre får beveget dansefoten

Alle venter spent på resultatet fra sangkonkurransen

2008-11-04T13:33:00.002+01:00

May-Elèn i sitt ess

God morgen Arne!!

Camilla og Rancha henter vann

Etter at globalt elevene har forsynt seg

Blogg #001

2008-10-17T10:04:00.001+02:00

Her er min fyrste blogg,
så les nøye, spring ifrå - eller jogg.

Røynda her i Lundheim by
er at alle går i relativt nytt ty
mykje er fy fy
alle søkjer ly
under kvar sin paraply
i store drinkar
der vi sym som minkar
-men saman over ei rosa sky

Armin sa at vi fekk lov til å vere sinte
så til helvete med dykk alle ihop!
Seie du at denne linja ikkje rimte?
følgje med gut og jente, slutt og kop!

Eg berre skøyar
før eg køyar
Eg er glad i dykk alle
no skal eg lalle

PS Tommyliten:
Det er ikkje lekkamen
Du tar ikkje ekksamen
Det skrivast lekamen
Amen

Whimpajo

2008-10-16T20:25:00.002+02:00

Hvis alle på jorden sluttet å puste i en time,
ville ikke drivhuseffekten være noe problem lenger :)

Yo folkens!

2008-10-15T22:44:00.000+02:00

Pi, pu og baffa... Say no more..

Folkens... You owe me money!

:D

2008-10-15T22:34:00.001+02:00

hahahhaha!!!! fikk det til jeg og, tro det eller ei Xavier!!!!

Min første blogg...

2008-10-15T22:00:00.002+02:00

Dette er mitt første innlegg på bloggen, og jeg har funnet ut at hvis jeg skal bruke så lang tid hver gang jeg skal legge inn noe, så kommer jeg til å slite med tidsproblemer på turene våre. Nå sitter vi på rommet på Randi, og koser oss, kjeder oss og spiser mat.

Lekam og Leik

2008-10-15T21:45:00.004+02:00

I dag leikte me ein leik. Leiken hadde nonstop, noko som var kjekt sia eg likar nonstop veldig godt. Sjølv om leiken hadde sleke gode fordelar var da ikkje nopstopen so var bodskapen med leiken.
I byrjinga delte me oss opp i to gruppar. Gruppane hadde to forskjellige reglar, og ikkje minst to forskjellige språk. Eine gruppo heite Alfa, andre gruppo heite Omega (AlfaOmega). Eg gidde eigentleg ikkje forklara meir av leiken, alle so les dinna bloggen var med på leiken sjølve. Eg tykjar leiken var morosam og me fekk brukt lekamane våre mykje.

Dai di dai

2008-10-15T16:53:00.002+02:00

Ok. I dag lekte vi lek. Marius bossset alle rundt, og trodde han var konge, men det var han virkelig ikke. Men personer med laverestående intelligens har ofte en stor fordel av å opprettholde sine livsløgner, og jeg tenkte det ville være det beste for fellesskapet om jeg faktisk bare holdt kjeft.
Amen.

Global lek

2008-10-15T16:51:00.003+02:00

I dag hadde vi en lek i global timen, det var involvert non stop og noen forskjellige fargekort. Som vanlig var eg best som forstod alt med en gang og knuste de andre i klassen.(Tror kansje det har noe med IQ å gjøre) Men tror alle de andre hadde det gøy selvom de ikke var noe spesielt....

Hei igjen, og takk for meg!

2008-07-16T14:04:00.002+02:00

Vel, no har det gått to månadar sidan me slutta på Lundheim FHS, og det er endå lengre sidan me var ute og reiste... På sett og vis kjenner eg at no er eg klar for å reise på eiga hand, at eg er "ferdig" med Lundheim og Globalt Perspektiv... Den tida er jo over, og me får den aldri att. Og det går bra. Eg trur me alle har lært mykje, og kjenner oss mykje sterkare og litt mindre forvirra enn me var i fjor sumar ^^
Men, sjølvsagt saknar eg det i blant. Det gjer me nok alle saman.
Eg saknar smila til Åsny, funderingane til Suzanne, godheten i Eirik, konspirasjonsteoriane til Alex, Sirkushesten Nina, samtalane med Jon Cato, det drøymande blikket til Mille, glimtet i augo til Tommy (som kom ekstra godt fram då han fekk sjefe rund under "checkpoint-morgonen" vår) prinsippsakane til Sten Tore og, sjølvsagt, kjærasteparet som ikkje var kjærestar =)
Me har opplevd mykje saman, har lært å kjenna kvarandre under spesielle omstendigheitar, og har knytta eit bånd oss imellom, som nok alltid vil vera der...
Eventyrlystne Åsny har jo allereie dratt ut i den store verda att, og er no på reise i Mexico og Cuba. KonspirAlex har vore med å starte ein organisasjon som skal spreie sanninga om 9/11 ;) Kva alle de andre gjer på, veit eg ikkje sikkert, men eg håpar de har det bra, og me snakkast nok igjen ein gong!

Takk for dette fantastiske året med dykk!
Eg håpar neste års elevar får det like bra som oss... (eller, nesten i alle fall^^ Tommy må jo hugse oss som den beste klassen=)

Tusen klemmar frå Sol!

Ps. dette var nok mitt siste innlegg her, men eg har altså oppretta min eigen blogg de kan gå inn og glo på om det skulle freiste. Adressa er som fylgjer:
http://sol-mari-sin.blogspot.com

Bilder fra dykking i Rødehavet Dahab, Egypt

2008-02-24T18:22:00.010+01:00

Mille i fri flyt

Helene utligner trykket

Alexander gjør O.K tegnet

Koraller

Helene og Mille holder hender

Hjemme igjen....?

2008-02-24T17:43:00.006+01:00

(Tenkte en "liten";) blogg fra min kant var på sin plass nå som jeg har vært særdeles dårlig på blogging denne turen. Min unnskyldning er rett og slett bare at det har vært så utrolig mye å tenke over og fordøye at det å sette seg ned å skrive et lite blogginnlegg om en brøkdel av alt
det vi har opplevd har bare vært helt fjernt for meg.)

Ja, da var vi faktisk hjemme i gamlelandet igjen alle sammen!
Etter en heftig tur med masse inntrykk og opplevelser. Disse dagene av vinterferien har nok blitt brukt godt til å hvile skikkelig ut. Det tror jeg virkelig vi har trengt alle som en.
Tror de fleste følte seg ganske så stinne av alt det vi har sett og opplevd på denne turen da vi endelig labbet ut av flyet på Sola på tirsdag(?dagevirrvarr..)
Det vi har opplevd har nok gjort noe med oss alle og enhver på forskjellige måter.
Selv har jeg ikke helt bestemt meg for på hvilken måte og hvordan enda,
men jeg vet at denne turen har gjort mye med meg..
Jeg sitter igjen med overveldende nye inntrykk om verden og oss mennesker, i samfunnet, samtiden og historien. og om meg selv som menneske, som en del av alt dette.. enten jeg vil eller ikke...
Alt er jo fortsatt så nyopplevd enda at det sikkert gjenstår mye for de fleste med å sortere og bearbeide alt det vi har opplevd. Men vi finner nok ut etterhvert hva vi skal gjøre med det og hvordan vi skal bruke alle disse nyopplevde inntrykkene.

Det var fler enn meg som hadde litt problemer med blogginga på turen har jeg skjønt, når det skjer så mye på en gang blir det lett til at man får en litt sånn flaskehalsreaksjon. Det er så mye som fyller opp og kanskje vil ut på en gang at man ender opp med å ikke klare å formulere noe som helst helt riktig.Vi hadde jo et heftig program, rent fysisk også, vi sto opp flere dager både 4 og 5 om morran og hadde stortsett et tettpakket program fra morgen til kveld. Så det har vært slitsomt både fysisk, og mentalt for alle sammen. Men jeg tror jeg vil påstå at vi alle har fått veldig mye igjen for alt vi har tatt med oss fra denne turen...
Men jeg kan jo se at oversikten over hva vi har gjort og opplevd i midtøsten gjemmer seg litt mellom alle de forskjellige blogginnleggene og bildene. Så jeg kan jo prøve å oppsummere litt for de som måtte lure, (uten datoer vel å merke, de ble fort uvesentlige=) og kanskje spesielt min kjære mor som sikkert også lurer litt;)

Det var en gang et hvitt og nedsnødd Jerusalem...
Slik starter ihvertfall fortellingen vår=) Vi starta turen vår med skikkelig snøvær i den hellige by, noe som er ganske uvanlig. Det førte til endel artige episoder og morsomme minner.
Vi var jo ikke så lenge i Jerusalem før vi flytta til Betlehem hvor vi bodde storeparten av turen.
I Betlehem denne gangen var det rom i herberget, har jo ikke alltid vært det opp gjennom tidene;) Vi hadde faktisk et nesten helt for oss selv, hvor en liten dame passet godt på og stelte for oss. Lagde mat til oss, vasket klærne våre, og gjorde sitt beste for at vi skulle holde varmen i det uvanlig kalde været.
Dette var basen vår i Palestina og gjennom dagsturer ble vi kjent med vestbredden.
Det er jo ikke de store avstandene det er snakk om på vestbredden, selv det ofte tar lang tid å komme seg fra a til b i forhold til den reelle avstanden pga av alle checkpointene og den dårlige veistandarden man blir utsatt for med de grønne palestinske bilskiltene.
Vi kjørte med grønne skilter på bussen, og hver morgen sto vår lille palestinske bestemor og vinket oss avgårde som om vi var skolebarn som dro med skolebussen.
Slik ble vi kjent med flere ulike organisasjoner, Palestinske, Israelske og Internasjonale og flere av de ulike konfliktområdene på Vestbredden. Vi besøkte Ramallah, Jayyous, Hebron, Jenin, Nablus og Qualquilya. Vi møtte og ble kjent med organisasjonene og deres arbeid, vi plantet oliventrær, gikk gjennom checkpoints i 5-tida på morran som internasjonalt nærvær og pratet med mange ulike mennesker som lever sine liv under den Israelske Okkupasjonen. Og i det spente Hebron gjorde vi et spesielt stunt: Vi fikk være med EAPPI (Ecumenical Accompaniment Programme in Palestina and Israel) på å følge palestinske skolebarn til skolen i Hebron, noe som faktisk må gjøres for å beskytte skolebarna fra å bli angrepet på vei til skolen av Hebronsettlerne. Etterpå ble vi vist rundt i de palestinske delene av Hebron blant alle checkpointene rundt i byen og alle soldatene. Stuntet vårt gikk ut på å etterpå komme inn i et settlement, noe vi faktisk også fikk til etter mye om og men. De er veeeldig restriktive på slike besøkende, og hadde de visst at vi hadde vært nede i de palestinske områdene for å høre deres versjon ville vi nok aldri blitt sluppet inn. Det var nok også det vi ble mistenkt for da vi hadde problemer med å komme inn, men vi hadde en avtale der inne og ble etterhvert klarert som en kristen skole som kom på besøk. Vi brukte noen timer på å bli vist rundt i Settlementet og se den stikk motsatte versjonen. Det var en helt uvirkelig og til tider absurd dag.. Som provoserte fram utrolig mange tanker...
Vårt opphold i Palestina var i det hele tatt tankevekkende hele veien og selv ble jeg virkelig slått hardt i ansiktet av alt det vi så og opplevde og de historiene vi møtte..
Men det var vel fordi jeg valgte å la dem slå meg, hvis ikke føler jeg ikke at jeg virkelig kunne ha tatt dem inn over meg.
For å fortsette med kronologisk rekkefølge over vår turnè i midtøsten startet turistdelen av turen vår etter oppholdet i Palestina. Etter alle våre opplevelser på vestbredden var det ganske så absurd å begi seg ut på en klassisk turistreise og plutselig møte andre turister der temaet var bading, sol og gøy og billige ting.. Tok meg selv i flere ganger å lengte tilbake til snøen og en annen type varme i Palestina...=)
Vi sov først en natt til i Jerusalem, utforsket byen litt på egenhånd og hadde noen morsomme opplevelser hver for oss.
Så dro kjørte vi til grensen til Jordan, kjørte langs dødehavet, passerte grensen til fots uten noen problemer her heller(Å komme inn i Israel på Ben Gurion flyplassen gikk også overraskende glatt) sov en natt i Aqaba før vi bega oss ut i de berømte Ørkenområdet Wadi Rum (Lawrence of Arabia) med kameler og beduiner. Vi sov i ørkenen en natt og dro videre for å se den sagnomsuste klippebyen Petra.
Så tok vi båten til Egypt og var et par dager i turistbyen Dahab for å slappe av litt.
Noen av oss prøvde oss på dykkerlappen, men fikk desverre dykkestopp siste dagen av legen pga av ørene, så de 2 siste dykkene gjenstår for helt fullendt lapp.
De siste dagene tilbrakte vi i Kairo, med de typiske turistmålene på programmet.
Jeg og Nina fikk levd ut drømmen om å galoppere rundt i sandynene i ørkenen på hver vår araber da vi var å så på pyramidene og sfinxen.
Så tok vi flyet hjem til Stavanger.
The End
Eller kanskje ikke....

Globalt Perspektiv Kringkasting

2008-02-22T13:53:00.002+01:00

Bilder fra den siste tiden på turen

2008-02-21T13:33:00.017+01:00

Venting på båten fra Jordan til Egypt

Vi ble med på sikkerhetsøvelse med personalet på båten til Egypt

Hotellet i Dahab der vi slappet av noen dager etter tøffe inntrykk fra Palestina

Guttetur på firejulinger i ørkenen utenfor Dahab, Egypt

4000 år gammel mummie ved Saqqara, Kairo

Elisabeth på hesteryggen

Kamelene tar oss på en rundtur ved pyramidene i Giza

Cheopspyramiden

Christer får en advarsel fra magedanserinnen om å ikke røre

Christer kompenserer for manglende attributter