Organisasjonen vi møter på Sri Lanka
søndag 16. desember 2007
onsdag 5. desember 2007
onsdag 21. november 2007
Hilsen fra Melissa
Melissa skrev dette i en kommentar lenger nede på bloggen. Jeg tok meg den frihet å sakse det inn i et eget innlegg.
" Melissa sa...
Kjære alle dere.
Det var veldig moro å lese bloggen deres for første gang. Det var veldig gøy å se hvordan dere hadde hatt det i Uganda, men jeg regnet jo med at det kom til å bli morsomme greier dere skulle være med på. Dere passer ikke til noe annet enn litt action heller.
Ellers må jeg si tusen takk for alle de fine kommentarene som dere har skrevet til meg! Jeg blir helt rørt, og jeg har bare superlativer til dere også. Jeg kunne ønske foreldrene deres hadde vært fluer på veggen og sett dere fra deres "afrikanske" side.
Kjære Nina - jeg har funnet en pike som er både sterk og snill som jeg tror kan fortjene hva du gav - hele ditt hjerte! Det kommer jeg tilbake til om noen dager.
Ellers er jeg lei meg for at jeg er tilbake i Norge før tiden, noe som aldri har hendt før, men den lange rekken av tragedier har ennå ikke endt, selv om det var mange lyspunkter. (tre kommaer i en setning ? huff - ikke gjr det samme!!!) De sier i Samburu at nyttår ikke er positivt, og at det alltid skjer mye kjipt før det. Jeg håper hvertfall at alle dere får et nyttår som blir veien videre til et enda rikere liv hvor dere fortsetter å røre ved sinn og sjel hos de mennesker dere møter - akkurat som dere gjorde med meg."
Klem M
21. november 2007 20:11
" Melissa sa...
Kjære alle dere.
Det var veldig moro å lese bloggen deres for første gang. Det var veldig gøy å se hvordan dere hadde hatt det i Uganda, men jeg regnet jo med at det kom til å bli morsomme greier dere skulle være med på. Dere passer ikke til noe annet enn litt action heller.
Ellers må jeg si tusen takk for alle de fine kommentarene som dere har skrevet til meg! Jeg blir helt rørt, og jeg har bare superlativer til dere også. Jeg kunne ønske foreldrene deres hadde vært fluer på veggen og sett dere fra deres "afrikanske" side.
Kjære Nina - jeg har funnet en pike som er både sterk og snill som jeg tror kan fortjene hva du gav - hele ditt hjerte! Det kommer jeg tilbake til om noen dager.
Ellers er jeg lei meg for at jeg er tilbake i Norge før tiden, noe som aldri har hendt før, men den lange rekken av tragedier har ennå ikke endt, selv om det var mange lyspunkter. (tre kommaer i en setning ? huff - ikke gjr det samme!!!) De sier i Samburu at nyttår ikke er positivt, og at det alltid skjer mye kjipt før det. Jeg håper hvertfall at alle dere får et nyttår som blir veien videre til et enda rikere liv hvor dere fortsetter å røre ved sinn og sjel hos de mennesker dere møter - akkurat som dere gjorde med meg."
Klem M
21. november 2007 20:11
søndag 18. november 2007
lørdag 17. november 2007
Hei nå ligger vi her og prøver å hente igjen litt krefter
I dag er det 2 dager siden vi kom hjem fra afrika.. Ettter en hard reise med de fleste timene tilbragt på en do er det deilig å kjenne at magen begynner og bli normal igjen.. Desverre har jeg klart å smitte christer.. Så nå er det hans tur til å okkupere doen:) vi håper å bli bra igjen til skolen begynner på mandag..
fredag 16. november 2007
Ord er aldri nok
Hva mine øyne har sett er mer enn hva mine ord kan si. Det er så mye jeg kunne ha sakt, men intrykk og følelser må fordøyes.
Det som har satt størst spor i meg er møtet med barna som bor på Sherp, en skole og et hjem for handikappede barn. Vi fikk fortalt at det var nesten en forbannelse å få et barn med handikapp. Vi ble vist rund og fikk møte barna. Det slo meg hvor åpne og uredde de var. De kom mot oss og strakte sine små armer opp, de ville løftes og leies. Med forundrene øyne studerte de oss, nyskjerigheten var å finne i deres hender og iver etter å ta på våre sekker, vannflasker og det vi hadde på oss.
Det å møte andre mennesker i det daglige liv er noe man vokser på. Man ser og lærer. På denne turen har jeg både fått og gitt. Mitt syn på afrika er forandrett nå, man lærer så mye mer ved og reise og oppleve enn ved å lese om et land. Takk Tommy, for at du tokk meg med til Afrika. Dette kommer til å være et mine for livet. (Du er en lærer man aldri kommer til å glemme!)
Og til Melissa: Takk for at du ga så mye av deg selv til oss og at du tokk oss med til ditt hjem. Jeg skal aldri glemme det du har lært meg om den afrikanske kulturen og levemåten.
Det som har satt størst spor i meg er møtet med barna som bor på Sherp, en skole og et hjem for handikappede barn. Vi fikk fortalt at det var nesten en forbannelse å få et barn med handikapp. Vi ble vist rund og fikk møte barna. Det slo meg hvor åpne og uredde de var. De kom mot oss og strakte sine små armer opp, de ville løftes og leies. Med forundrene øyne studerte de oss, nyskjerigheten var å finne i deres hender og iver etter å ta på våre sekker, vannflasker og det vi hadde på oss.
Det å møte andre mennesker i det daglige liv er noe man vokser på. Man ser og lærer. På denne turen har jeg både fått og gitt. Mitt syn på afrika er forandrett nå, man lærer så mye mer ved og reise og oppleve enn ved å lese om et land. Takk Tommy, for at du tokk meg med til Afrika. Dette kommer til å være et mine for livet. (Du er en lærer man aldri kommer til å glemme!)
Og til Melissa: Takk for at du ga så mye av deg selv til oss og at du tokk oss med til ditt hjem. Jeg skal aldri glemme det du har lært meg om den afrikanske kulturen og levemåten.
Veien til Maralal (Alexanders Perspekiv ;)
Vel fremme i Maralal
Her hadde vi alt vi måtte trenge.Og noen ganger hadde vi til og med strøm!
Vi hadde til og med en kombinasjon av dusj og do!
Og skulle vi trenge en klesvask var det alltid service å få.
torsdag 15. november 2007
Rafting på Nilen i Uganda
Nilen strekker seg 6800 km. fra Victoriasjøen i Uganda gjennom Sudan og Egypt og ender til slutt i Middelhavet. Globalelevene fikk prøve seg i de vanvittige kreftene som fører vannmassene denne lange veien. Se noen høydepunker nedenfor...
onsdag 14. november 2007
Ti minutter...
hei alle dere der hjemme:) naa er det ti min til vi kjorer til flyplassen...blir deilig aa dra hjem...for naa er vi alle veldig slitne...alle har faat pakket og jeg har utrolig nok faat pakket ned alle gaver i sekken...var til og med plass til mer...saa jeg haaper jeg ikke har glemt noe:P jeg ser sikkert en del av dere om ikke saa lenge og noen til jul...vi har hatt en minnerik tur her i kenya...og dere kommer helt sikkert til aa hore mer senere:) klem fra meg:)
snart hjem
Da er tiden endelig kommet, naa skal vi snart hjem. Jeg sitter med litt blandede folelser naar jeg tenker paa hvordan vi har hatt det her nede. Jeg kommer til og ta med meg mange gode minner herfra spesielt strikkhoppingen og raftingen, men samtidig har sykdom bidratt til at alt ikke har vaert like kjekt. Uansett skal det bli godt og komme hjem. Jeg gleder meg til og mote dere alle igjen naar jeg kommer til Norge. Vi sees!
Oh well...
...idag forlet me Afrika. Forhaapentlegvis ikkje for siste gong. Eg har ei kjensle av at dei fleste i klassen har eit ynskje om aa reise tilbake hit. Det har i alle fall eg. Mitt inntrykk av dette kontinentet har endra seg kraftig sidan me ankom. Paa ein saerdeles positiv maate!
Den siste veka har vore noksaa annleis ennn den foerste. Safari, strikkhopp (ja, Mille: at me hoppa saman er noko eg er veldig glad for!) og rafting paa Nilen (+ ein del reising att og fram). Safari var artig. Likevel, det var kvelden rundt baalet som var det finaste paa den turen. Milliarder av stjerner og lyn paa himmelen: det var saa utruleg flott! Aldri i mitt liv har eg sett saa mange og klare stjerner paa ein gong.
Strikkhoppet til meg og Mille var ei fantastisk kul oppleving. Tandemhopp anbefalast!
Rafting... Well, eg var den einaste i klassen som ikkje hadde rafta foer. Det gjorde forsaavidt ingenting, det var kjempegoey! Aa ramle utav kunne vel opplevast som litt skremmande, men etter aa ha gjort det eit par gongar var det ikkje saa farleg likevel. Mille var vel den som ramla ut i elva flest gongar :) Det saag ut som om ho syntes det var vanvittig kjekt, med det svaere gliset ho hadde daa ho flaut med straumen.
Strikkhopp og rafting foregjekk i Uganda ( Jinja og Kampala), som faktisk var ganske annleis enn Kenya, saerskilt med tanke paa vegetasjon og ver.
Tanken paa at denne turen er over, er litt rar. Paa ein maate gler eg meg veldig til aa koma heim, men paa den andre sida er det som om me akkurat kom til Afrika, og at det er saa altfor mykje meir aa oppleve her. Det faar me vel ta att ein annan gong, for no er det berre flyturen som gjenstaar foer me er tilbake paa Lundheim, like reine og fine som alltid ;)
Den siste veka har vore noksaa annleis ennn den foerste. Safari, strikkhopp (ja, Mille: at me hoppa saman er noko eg er veldig glad for!) og rafting paa Nilen (+ ein del reising att og fram). Safari var artig. Likevel, det var kvelden rundt baalet som var det finaste paa den turen. Milliarder av stjerner og lyn paa himmelen: det var saa utruleg flott! Aldri i mitt liv har eg sett saa mange og klare stjerner paa ein gong.
Strikkhoppet til meg og Mille var ei fantastisk kul oppleving. Tandemhopp anbefalast!
Rafting... Well, eg var den einaste i klassen som ikkje hadde rafta foer. Det gjorde forsaavidt ingenting, det var kjempegoey! Aa ramle utav kunne vel opplevast som litt skremmande, men etter aa ha gjort det eit par gongar var det ikkje saa farleg likevel. Mille var vel den som ramla ut i elva flest gongar :) Det saag ut som om ho syntes det var vanvittig kjekt, med det svaere gliset ho hadde daa ho flaut med straumen.
Strikkhopp og rafting foregjekk i Uganda ( Jinja og Kampala), som faktisk var ganske annleis enn Kenya, saerskilt med tanke paa vegetasjon og ver.
Tanken paa at denne turen er over, er litt rar. Paa ein maate gler eg meg veldig til aa koma heim, men paa den andre sida er det som om me akkurat kom til Afrika, og at det er saa altfor mykje meir aa oppleve her. Det faar me vel ta att ein annan gong, for no er det berre flyturen som gjenstaar foer me er tilbake paa Lundheim, like reine og fine som alltid ;)
Get Down!! og Takk Tommy
Hei
Dine legger er bunnet fast i hverandre, ditt blikk er festet paa et lite hus langt borte, balangsen er daarlig og under deg har du 60 meter med fritt fall. Du klamrer deg fast i et annet meneske. Det er snakk om aa stole paa hverandre. PLutselig hoorer du noen telle fra tre og ned. DER, du farer i full fart ned.
Det var strikkhopet til meg og SOl. Vi hoppet sammen, begge for foorste gang. Vi tenkte at vi ville dele den opplevelsen sammen. Sol jeg er veldig glad for at jeg hoppet med deg, kommer til aa tenke pa deg hver gang jeg hoorer ordet strikkhopp.
Rafting har vi ogsaa gjort: Get Down!! Jeg klamrer meg fast i tauet paa baaten. Vannet fosser over og jeg glipper taket. Enorme vannkrefter river meg med seg, her gjelder det aa slappe av, Just enjoy, som raftegaiden sa.
I gaar satt vi 16 timer paa bussen fra Uganda. Bussen klarte og kresje og vi fikk en annen buss. Mage av oss maate sitte paa gulvet og noen dele seter.
Vell, naa er turen snart over, bare den lange flyreise hjem. Til sist vil jeg si et ord til Deg Tommy og Melissa. Et betydnigsfult ord:
Takk.
Dine legger er bunnet fast i hverandre, ditt blikk er festet paa et lite hus langt borte, balangsen er daarlig og under deg har du 60 meter med fritt fall. Du klamrer deg fast i et annet meneske. Det er snakk om aa stole paa hverandre. PLutselig hoorer du noen telle fra tre og ned. DER, du farer i full fart ned.
Det var strikkhopet til meg og SOl. Vi hoppet sammen, begge for foorste gang. Vi tenkte at vi ville dele den opplevelsen sammen. Sol jeg er veldig glad for at jeg hoppet med deg, kommer til aa tenke pa deg hver gang jeg hoorer ordet strikkhopp.
Rafting har vi ogsaa gjort: Get Down!! Jeg klamrer meg fast i tauet paa baaten. Vannet fosser over og jeg glipper taket. Enorme vannkrefter river meg med seg, her gjelder det aa slappe av, Just enjoy, som raftegaiden sa.
I gaar satt vi 16 timer paa bussen fra Uganda. Bussen klarte og kresje og vi fikk en annen buss. Mage av oss maate sitte paa gulvet og noen dele seter.
Vell, naa er turen snart over, bare den lange flyreise hjem. Til sist vil jeg si et ord til Deg Tommy og Melissa. Et betydnigsfult ord:
Takk.
mandag 12. november 2007
Bilder fra rafting og strikkhopp
Bilder fra strikkhopping og vaar to dagers rafting paa Victoria Nilen kommer snart...
tirsdag 6. november 2007
:) Paa korkejakt
Naa er det kveld og i morgen tidlig reiser vi paa safari. Christer og jeg har kjopt inn en 5litersdunk med vann, men jeg ville ha litt vann over i en litersflaske, for den er lettere og drikke av. saa Christer tok paa seg jobben med aa helle over fra dunk til flaske. Det var ganske stress, men vi solte nesten ikke noe. Derfor var vi veldig fornoyde, men saa kunne vi ikke finne korken til flasken...
Christer skrudde paa korken til dunken for at vi ikke skulle sole mer, og da fant vi ut hvor den lille korken var, for den hadde ligget paa toppen av dunken og naa ligger den nedde i flasken og vi faar den ikke opp igjen:P
hehe...saa naa er vi paa korkejakt:)
Christer skrudde paa korken til dunken for at vi ikke skulle sole mer, og da fant vi ut hvor den lille korken var, for den hadde ligget paa toppen av dunken og naa ligger den nedde i flasken og vi faar den ikke opp igjen:P
hehe...saa naa er vi paa korkejakt:)
en uke i kenya
Naa har vi vaert i Kenya i en uke, og det har vaert en utrolig opplevelse og faa oppleve alt det som har skjedd her nede. Vi har vaert hos masaiene og sett hvordan de lever og faatt oppleve storslaatt natur, med masse ville dyr. Fram til naa har det vaert fantastisk og fremdeles har vi ennaa safarituren og raftingen igjen. Det er altsaa mye igjen og glede seg til.
Den kommende uka...
I morgen drar vi paa to dagers safari(for aa ta en titt paa de dyrene vi enda ikke har faatt sett). Vi kaster oss direkte fra safari paa nattbuss til Uganda hvor rafting og Kampala staar paa programmet. Vil bare takke alle som bidrar til denne bloggen(dette gjelder ogsaa dere som sitter der hjemme). Gjengen jeg har med meg i aar er nesten som en drom... Mer positive, taalmodige, learevillige og samarveidsvillige ungdommer tror jeg ikke det er mulig aa faa samlet i en gruppe(utenom disse da).
Hei igjen!
Nok et blogginnlegg som jeg ikke helt vet hvordan jeg skal begynne, eller hva jeg skal fortelle.
hmm...
Her i Kenya er det saa utrolig mange nye inntrykk og opplevelser. Men det som har gjort aller mest inntrykk paa oss alle sammen, og satt dype spor, er selvfoelgelig menneskene vi har moett og historiene deres. Det er saa utrolig mange sterke og fine personligheter her. Da tenker jeg saerlig paa Melissa, som ga oss en del av seg selv og sitt liv (det skal jeg ta vare paa og huske), men ogsaa mange mange fler. Vi har hatt flere varme moeter med alt fra foreldrelose handikappede barn, til gamle og unge samburudamer vi har skrelt poteter med. Vi har lekt bjoernen sover (afrikansk versjon: zimba sover) med skolebarn fra narimirimo, og snakka politikk med kenyanere.
Mange av disse moetene har bare vaert en liten smakebit paa noe vi gjerne skulle ha brukt mer tid paa, saa vi knne gitt mer av oss selv, og ogsaa laert mer.
Men samtidig er jeg, og helt sikkert alle de andre, saa kjempetakknemlig for de bitene vi har sett av Kenya saa langt. Vi har faatt noe vi kan vokse paa som mennesker...
Kenya banker meg opp, men jeg skal skatte alle blaamerkene jeg faar:)
Nok et blogginnlegg som jeg ikke helt vet hvordan jeg skal begynne, eller hva jeg skal fortelle.
hmm...
Her i Kenya er det saa utrolig mange nye inntrykk og opplevelser. Men det som har gjort aller mest inntrykk paa oss alle sammen, og satt dype spor, er selvfoelgelig menneskene vi har moett og historiene deres. Det er saa utrolig mange sterke og fine personligheter her. Da tenker jeg saerlig paa Melissa, som ga oss en del av seg selv og sitt liv (det skal jeg ta vare paa og huske), men ogsaa mange mange fler. Vi har hatt flere varme moeter med alt fra foreldrelose handikappede barn, til gamle og unge samburudamer vi har skrelt poteter med. Vi har lekt bjoernen sover (afrikansk versjon: zimba sover) med skolebarn fra narimirimo, og snakka politikk med kenyanere.
Mange av disse moetene har bare vaert en liten smakebit paa noe vi gjerne skulle ha brukt mer tid paa, saa vi knne gitt mer av oss selv, og ogsaa laert mer.
Men samtidig er jeg, og helt sikkert alle de andre, saa kjempetakknemlig for de bitene vi har sett av Kenya saa langt. Vi har faatt noe vi kan vokse paa som mennesker...
Kenya banker meg opp, men jeg skal skatte alle blaamerkene jeg faar:)
Humpete bilturer i frisk luft
Hei
Jeg hvet neste ikke hva jeg skal skrive. Jeg har saa utrolig mange intrykk og opplevelser som nesten er umulige aa beskrive. Jeg har jo lest at det er ganske mye annet som er skrevet saa da kan jeg kanskjre beskrive bilturene i de aapne trailerne (det heter noe annet, men husker ikke naa) Den beste turen var vell kanskje ut til Narimirimo. En 4 timers lang humpete tur over ubeskrivelige flotte fjell og langs sletter fulle av beitene dyr. Det beste med de turene er at man kan staa og strekke arme opp i veret og bli gjennom blaast av varm vind. Det er frihet det.
Ps: HAr faatt ganske mange blaamerker etter de turene, men det er det vert.
Hilsen fra Mille.
Jeg hvet neste ikke hva jeg skal skrive. Jeg har saa utrolig mange intrykk og opplevelser som nesten er umulige aa beskrive. Jeg har jo lest at det er ganske mye annet som er skrevet saa da kan jeg kanskjre beskrive bilturene i de aapne trailerne (det heter noe annet, men husker ikke naa) Den beste turen var vell kanskje ut til Narimirimo. En 4 timers lang humpete tur over ubeskrivelige flotte fjell og langs sletter fulle av beitene dyr. Det beste med de turene er at man kan staa og strekke arme opp i veret og bli gjennom blaast av varm vind. Det er frihet det.
Ps: HAr faatt ganske mange blaamerker etter de turene, men det er det vert.
Hilsen fra Mille.
Ting eg takkar for...
Reisebrevet til Ane (ja, det vart London - Qatar:), at eg kunne staa oppreist i dusjen idag, at eg foeler meg meir og meir som ein del av globalt-klassen, at eg har blitt kjent med ein heil haug av flotte mennesker, at royken i Doha var ekstremt billig, at eg kan drikke fanta som smakar julebrus, at teen her smakar kjempegodt, at eg er paa tur i Afrika, og at Tommy og Melissa har gjort denne turen kjempefantastisk sjoelv om ikkje alt har gaatt som planlagt, at Monica vart med (ho er no ansett som storesoestra i gjengen ^^, eg maa vel bli veslesoester pga min unge alder :), og i det heile tatt: at eg byrja paa Lundheim.
Eg foelte at eg maatte skrive ein takketale eg og.
Helsing Sol.
Eg foelte at eg maatte skrive ein takketale eg og.
Helsing Sol.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
