Siste dagen!

Ja, da er vi paa vei hjem dere!
I gaar var vi alle paa restaurant og spiste avskjedsmiddagen. Det var litt trist. Melissa og Tommy holdt hver sin tale, og vi ble vel alle litt roert. Vi har hatt det fantastisk deilig her nede og vi kommer til aa savne varmen og chapati og bodabodaturene og apene og ananas og Lino og Melissa.
Men det skal bli fint aa reise hjem til varme dusjer, dyner, frisk luft, melk, melkesjokolade, grovbroed, makrell i tomat, pysj, springvann, og ikke minst dere.
Alex og Nina

En liten bildesamling fra de siste dagene i Uganda

Nå nærmer det seg slutten og vi holder på med siste delen av Kenya/Uganda 09. For meg som lærer har det om mulig vært den beste studieturen jeg har gjnnomført. Det handler ikke så mye om hva slags arbeid som ligger bak eller hva slags aktiviteter og prosjekter vi har gjort...Men det dreier seg mer om at i år har Melissa og jeg vært så heldige å hatt med oss en enormt taknemlig og positiv gjeng. Det har vært lett å gi nettopp fordi jeg som lærer har fått så mye tilbake. Jeg må innrømme at jeg har vært veldig stolt av klassen i år:)

Vi har nå vært gjennom nesten to uker med ekstrem kulturlæring, bistandsarbeid og utviklingsspørsmål samt fått et innblikk i hvordan FN jobber med miljøutfordringen vi står overfor. Elevene har fått vært i et sårbart og kriserammet område og sett med egne øyner hvordan den globale oppvarmingen går utover de aller svakeste. Alle disse temaene får nok dere der hjemme både se mye til og høre mye om, da jeg regner det for 100% sikkert at en så engasjert gjeng som jeg har hatt med ikke vil la være å spre sin nyervervede kunnskap videre:)

Dennne siste uka er vi i Uganda hvor det har vært fokus på å ha det moro samt å sprenge personlige grenser. Nedenfor finner dere et lite slideshow som viser noe av dette. Etter hjemkomst vil det også bli lagt ut film fra både strikkhoppinga og de 48km med ellevill rafting vi har lagt bak oss...Følg med, følg med.

Kampala!

Naa sitter jeg i kampala, bare 3 stusselige dager igjen! Alt vi har vaert igjennom virker saa fjernt naa som det snart er hjemreise, men alikevel noe jeg aldri ville levd foruten! Liker forsaavidt Uganda bedre enn Kenya, mye frodigere, renene, trivligere og rett aa slett herlig, kan kanskje ha noe med adrenalin, strikkhopp og rafting aa gjore men fortsatt! Adrift resort er et paradis i mine oyne, sitte i sola med noe kaldt og ha den nydelige utsikten over nilen, ornene som flyr og se en og annen rafte flaate flyte forbi! Silje, Anette og Jeg har bestemt at vi skal tilbake!! 2011 er aaret:D Gleder meg masse allerede:D

Hoppe i strikk er noe av det skumleste og artigste jeg noen gang har gjort, adrenalinrushet var utrolig! Saa mye mot det tok for aa kaste meg utfor den kanten, hadde det ikke vaert for Lovise og hennes pepptalk hadde jeg aldri hoppet, saa skylder hu saa mye! Saa synd at Gavin(vaar bungeeman) fikk malaria og at det ikke ble mer enn 1 hopp paa vaer, for fikk skikkelig blodpaatann naar det forst var gjort!!

Er for oyeblikket mokkalei omelett, toast (tort halvvarmt brod) chips og laaaange ventetider paa aa faa mat! Saa har sitti aa prata om alt det vi savner av mat og hva vi skal spise naar vi kommer hjem!

Uganda

Natt til loerdag reiste vi med nattbuss til Uganda. Standarden paa bussen var veldig fin til aa vaere Afrika-buss. Turen startet kl. 19.00 paa fredag og skulle ta 12 timer. Etter noen timer stoppet bussen for foerste gang. Da roeyk det og luktet svidd motor. Turen var bare saa vidt begynt, men bussen ville ikke ta oss lenger. Mekanikere ble tilkallet og etter en god stund kjoerte vi videre til neste gang den stoppet. Ingen av oss var helt sikre paa hva som skjedde, men vi stod der veldig lenge og det ble blandt annet skiftet dekk. Etter dette gikk bussen helt fint til vi kom til grensen til Uganda ca. tre timer forsinket. Vi kjoerte til Adrift resort i Jinja der vi skulle bo de neste fem dagene. Det foerste vi la merke til var hoppetaarnet vi skulle hoppe i strikk fra og den fine utsikten over Nilen. Alle jentene skulle sove paa samme rom med koeyesenger som rakk helt opp til taket. paa rommet var det ogsaa rotter og salamandere, men det var ikke saa farlig. 5 av jentene fikk hoppe i strikk samme dag; mens resten fikk en nervepirrende natt i venta. Alle de 13 toeffe jentene fikk hoppet til slutt. Noen syntes det var skumlere enn andre, men vi strakk alle grensene vaare og hoppet i det.

Hilsen fra Mari, Ida og Astrid :)