Melissa skrev dette i en kommentar lenger nede på bloggen. Jeg tok meg den frihet å sakse det inn i et eget innlegg.
" Melissa sa...
Kjære alle dere.
Det var veldig moro å lese bloggen deres for første gang. Det var veldig gøy å se hvordan dere hadde hatt det i Uganda, men jeg regnet jo med at det kom til å bli morsomme greier dere skulle være med på. Dere passer ikke til noe annet enn litt action heller.
Ellers må jeg si tusen takk for alle de fine kommentarene som dere har skrevet til meg! Jeg blir helt rørt, og jeg har bare superlativer til dere også. Jeg kunne ønske foreldrene deres hadde vært fluer på veggen og sett dere fra deres "afrikanske" side.
Kjære Nina - jeg har funnet en pike som er både sterk og snill som jeg tror kan fortjene hva du gav - hele ditt hjerte! Det kommer jeg tilbake til om noen dager.
Ellers er jeg lei meg for at jeg er tilbake i Norge før tiden, noe som aldri har hendt før, men den lange rekken av tragedier har ennå ikke endt, selv om det var mange lyspunkter. (tre kommaer i en setning ? huff - ikke gjr det samme!!!) De sier i Samburu at nyttår ikke er positivt, og at det alltid skjer mye kjipt før det. Jeg håper hvertfall at alle dere får et nyttår som blir veien videre til et enda rikere liv hvor dere fortsetter å røre ved sinn og sjel hos de mennesker dere møter - akkurat som dere gjorde med meg."
Klem M
21. november 2007 20:11
onsdag 21. november 2007
søndag 18. november 2007
lørdag 17. november 2007
Hei nå ligger vi her og prøver å hente igjen litt krefter
I dag er det 2 dager siden vi kom hjem fra afrika.. Ettter en hard reise med de fleste timene tilbragt på en do er det deilig å kjenne at magen begynner og bli normal igjen.. Desverre har jeg klart å smitte christer.. Så nå er det hans tur til å okkupere doen:) vi håper å bli bra igjen til skolen begynner på mandag..
fredag 16. november 2007
Ord er aldri nok
Hva mine øyne har sett er mer enn hva mine ord kan si. Det er så mye jeg kunne ha sakt, men intrykk og følelser må fordøyes.
Det som har satt størst spor i meg er møtet med barna som bor på Sherp, en skole og et hjem for handikappede barn. Vi fikk fortalt at det var nesten en forbannelse å få et barn med handikapp. Vi ble vist rund og fikk møte barna. Det slo meg hvor åpne og uredde de var. De kom mot oss og strakte sine små armer opp, de ville løftes og leies. Med forundrene øyne studerte de oss, nyskjerigheten var å finne i deres hender og iver etter å ta på våre sekker, vannflasker og det vi hadde på oss.
Det å møte andre mennesker i det daglige liv er noe man vokser på. Man ser og lærer. På denne turen har jeg både fått og gitt. Mitt syn på afrika er forandrett nå, man lærer så mye mer ved og reise og oppleve enn ved å lese om et land. Takk Tommy, for at du tokk meg med til Afrika. Dette kommer til å være et mine for livet. (Du er en lærer man aldri kommer til å glemme!)
Og til Melissa: Takk for at du ga så mye av deg selv til oss og at du tokk oss med til ditt hjem. Jeg skal aldri glemme det du har lært meg om den afrikanske kulturen og levemåten.
Det som har satt størst spor i meg er møtet med barna som bor på Sherp, en skole og et hjem for handikappede barn. Vi fikk fortalt at det var nesten en forbannelse å få et barn med handikapp. Vi ble vist rund og fikk møte barna. Det slo meg hvor åpne og uredde de var. De kom mot oss og strakte sine små armer opp, de ville løftes og leies. Med forundrene øyne studerte de oss, nyskjerigheten var å finne i deres hender og iver etter å ta på våre sekker, vannflasker og det vi hadde på oss.
Det å møte andre mennesker i det daglige liv er noe man vokser på. Man ser og lærer. På denne turen har jeg både fått og gitt. Mitt syn på afrika er forandrett nå, man lærer så mye mer ved og reise og oppleve enn ved å lese om et land. Takk Tommy, for at du tokk meg med til Afrika. Dette kommer til å være et mine for livet. (Du er en lærer man aldri kommer til å glemme!)
Og til Melissa: Takk for at du ga så mye av deg selv til oss og at du tokk oss med til ditt hjem. Jeg skal aldri glemme det du har lært meg om den afrikanske kulturen og levemåten.
Veien til Maralal (Alexanders Perspekiv ;)
Vel fremme i Maralal
Her hadde vi alt vi måtte trenge.Og noen ganger hadde vi til og med strøm!
Vi hadde til og med en kombinasjon av dusj og do!
Og skulle vi trenge en klesvask var det alltid service å få.
torsdag 15. november 2007
Rafting på Nilen i Uganda
Nilen strekker seg 6800 km. fra Victoriasjøen i Uganda gjennom Sudan og Egypt og ender til slutt i Middelhavet. Globalelevene fikk prøve seg i de vanvittige kreftene som fører vannmassene denne lange veien. Se noen høydepunker nedenfor...
onsdag 14. november 2007
Ti minutter...
hei alle dere der hjemme:) naa er det ti min til vi kjorer til flyplassen...blir deilig aa dra hjem...for naa er vi alle veldig slitne...alle har faat pakket og jeg har utrolig nok faat pakket ned alle gaver i sekken...var til og med plass til mer...saa jeg haaper jeg ikke har glemt noe:P jeg ser sikkert en del av dere om ikke saa lenge og noen til jul...vi har hatt en minnerik tur her i kenya...og dere kommer helt sikkert til aa hore mer senere:) klem fra meg:)
snart hjem
Da er tiden endelig kommet, naa skal vi snart hjem. Jeg sitter med litt blandede folelser naar jeg tenker paa hvordan vi har hatt det her nede. Jeg kommer til og ta med meg mange gode minner herfra spesielt strikkhoppingen og raftingen, men samtidig har sykdom bidratt til at alt ikke har vaert like kjekt. Uansett skal det bli godt og komme hjem. Jeg gleder meg til og mote dere alle igjen naar jeg kommer til Norge. Vi sees!
Oh well...
...idag forlet me Afrika. Forhaapentlegvis ikkje for siste gong. Eg har ei kjensle av at dei fleste i klassen har eit ynskje om aa reise tilbake hit. Det har i alle fall eg. Mitt inntrykk av dette kontinentet har endra seg kraftig sidan me ankom. Paa ein saerdeles positiv maate!
Den siste veka har vore noksaa annleis ennn den foerste. Safari, strikkhopp (ja, Mille: at me hoppa saman er noko eg er veldig glad for!) og rafting paa Nilen (+ ein del reising att og fram). Safari var artig. Likevel, det var kvelden rundt baalet som var det finaste paa den turen. Milliarder av stjerner og lyn paa himmelen: det var saa utruleg flott! Aldri i mitt liv har eg sett saa mange og klare stjerner paa ein gong.
Strikkhoppet til meg og Mille var ei fantastisk kul oppleving. Tandemhopp anbefalast!
Rafting... Well, eg var den einaste i klassen som ikkje hadde rafta foer. Det gjorde forsaavidt ingenting, det var kjempegoey! Aa ramle utav kunne vel opplevast som litt skremmande, men etter aa ha gjort det eit par gongar var det ikkje saa farleg likevel. Mille var vel den som ramla ut i elva flest gongar :) Det saag ut som om ho syntes det var vanvittig kjekt, med det svaere gliset ho hadde daa ho flaut med straumen.
Strikkhopp og rafting foregjekk i Uganda ( Jinja og Kampala), som faktisk var ganske annleis enn Kenya, saerskilt med tanke paa vegetasjon og ver.
Tanken paa at denne turen er over, er litt rar. Paa ein maate gler eg meg veldig til aa koma heim, men paa den andre sida er det som om me akkurat kom til Afrika, og at det er saa altfor mykje meir aa oppleve her. Det faar me vel ta att ein annan gong, for no er det berre flyturen som gjenstaar foer me er tilbake paa Lundheim, like reine og fine som alltid ;)
Den siste veka har vore noksaa annleis ennn den foerste. Safari, strikkhopp (ja, Mille: at me hoppa saman er noko eg er veldig glad for!) og rafting paa Nilen (+ ein del reising att og fram). Safari var artig. Likevel, det var kvelden rundt baalet som var det finaste paa den turen. Milliarder av stjerner og lyn paa himmelen: det var saa utruleg flott! Aldri i mitt liv har eg sett saa mange og klare stjerner paa ein gong.
Strikkhoppet til meg og Mille var ei fantastisk kul oppleving. Tandemhopp anbefalast!
Rafting... Well, eg var den einaste i klassen som ikkje hadde rafta foer. Det gjorde forsaavidt ingenting, det var kjempegoey! Aa ramle utav kunne vel opplevast som litt skremmande, men etter aa ha gjort det eit par gongar var det ikkje saa farleg likevel. Mille var vel den som ramla ut i elva flest gongar :) Det saag ut som om ho syntes det var vanvittig kjekt, med det svaere gliset ho hadde daa ho flaut med straumen.
Strikkhopp og rafting foregjekk i Uganda ( Jinja og Kampala), som faktisk var ganske annleis enn Kenya, saerskilt med tanke paa vegetasjon og ver.
Tanken paa at denne turen er over, er litt rar. Paa ein maate gler eg meg veldig til aa koma heim, men paa den andre sida er det som om me akkurat kom til Afrika, og at det er saa altfor mykje meir aa oppleve her. Det faar me vel ta att ein annan gong, for no er det berre flyturen som gjenstaar foer me er tilbake paa Lundheim, like reine og fine som alltid ;)
Get Down!! og Takk Tommy
Hei
Dine legger er bunnet fast i hverandre, ditt blikk er festet paa et lite hus langt borte, balangsen er daarlig og under deg har du 60 meter med fritt fall. Du klamrer deg fast i et annet meneske. Det er snakk om aa stole paa hverandre. PLutselig hoorer du noen telle fra tre og ned. DER, du farer i full fart ned.
Det var strikkhopet til meg og SOl. Vi hoppet sammen, begge for foorste gang. Vi tenkte at vi ville dele den opplevelsen sammen. Sol jeg er veldig glad for at jeg hoppet med deg, kommer til aa tenke pa deg hver gang jeg hoorer ordet strikkhopp.
Rafting har vi ogsaa gjort: Get Down!! Jeg klamrer meg fast i tauet paa baaten. Vannet fosser over og jeg glipper taket. Enorme vannkrefter river meg med seg, her gjelder det aa slappe av, Just enjoy, som raftegaiden sa.
I gaar satt vi 16 timer paa bussen fra Uganda. Bussen klarte og kresje og vi fikk en annen buss. Mage av oss maate sitte paa gulvet og noen dele seter.
Vell, naa er turen snart over, bare den lange flyreise hjem. Til sist vil jeg si et ord til Deg Tommy og Melissa. Et betydnigsfult ord:
Takk.
Dine legger er bunnet fast i hverandre, ditt blikk er festet paa et lite hus langt borte, balangsen er daarlig og under deg har du 60 meter med fritt fall. Du klamrer deg fast i et annet meneske. Det er snakk om aa stole paa hverandre. PLutselig hoorer du noen telle fra tre og ned. DER, du farer i full fart ned.
Det var strikkhopet til meg og SOl. Vi hoppet sammen, begge for foorste gang. Vi tenkte at vi ville dele den opplevelsen sammen. Sol jeg er veldig glad for at jeg hoppet med deg, kommer til aa tenke pa deg hver gang jeg hoorer ordet strikkhopp.
Rafting har vi ogsaa gjort: Get Down!! Jeg klamrer meg fast i tauet paa baaten. Vannet fosser over og jeg glipper taket. Enorme vannkrefter river meg med seg, her gjelder det aa slappe av, Just enjoy, som raftegaiden sa.
I gaar satt vi 16 timer paa bussen fra Uganda. Bussen klarte og kresje og vi fikk en annen buss. Mage av oss maate sitte paa gulvet og noen dele seter.
Vell, naa er turen snart over, bare den lange flyreise hjem. Til sist vil jeg si et ord til Deg Tommy og Melissa. Et betydnigsfult ord:
Takk.
mandag 12. november 2007
Bilder fra rafting og strikkhopp
Bilder fra strikkhopping og vaar to dagers rafting paa Victoria Nilen kommer snart...
tirsdag 6. november 2007
:) Paa korkejakt
Naa er det kveld og i morgen tidlig reiser vi paa safari. Christer og jeg har kjopt inn en 5litersdunk med vann, men jeg ville ha litt vann over i en litersflaske, for den er lettere og drikke av. saa Christer tok paa seg jobben med aa helle over fra dunk til flaske. Det var ganske stress, men vi solte nesten ikke noe. Derfor var vi veldig fornoyde, men saa kunne vi ikke finne korken til flasken...
Christer skrudde paa korken til dunken for at vi ikke skulle sole mer, og da fant vi ut hvor den lille korken var, for den hadde ligget paa toppen av dunken og naa ligger den nedde i flasken og vi faar den ikke opp igjen:P
hehe...saa naa er vi paa korkejakt:)
Christer skrudde paa korken til dunken for at vi ikke skulle sole mer, og da fant vi ut hvor den lille korken var, for den hadde ligget paa toppen av dunken og naa ligger den nedde i flasken og vi faar den ikke opp igjen:P
hehe...saa naa er vi paa korkejakt:)
en uke i kenya
Naa har vi vaert i Kenya i en uke, og det har vaert en utrolig opplevelse og faa oppleve alt det som har skjedd her nede. Vi har vaert hos masaiene og sett hvordan de lever og faatt oppleve storslaatt natur, med masse ville dyr. Fram til naa har det vaert fantastisk og fremdeles har vi ennaa safarituren og raftingen igjen. Det er altsaa mye igjen og glede seg til.
Den kommende uka...
I morgen drar vi paa to dagers safari(for aa ta en titt paa de dyrene vi enda ikke har faatt sett). Vi kaster oss direkte fra safari paa nattbuss til Uganda hvor rafting og Kampala staar paa programmet. Vil bare takke alle som bidrar til denne bloggen(dette gjelder ogsaa dere som sitter der hjemme). Gjengen jeg har med meg i aar er nesten som en drom... Mer positive, taalmodige, learevillige og samarveidsvillige ungdommer tror jeg ikke det er mulig aa faa samlet i en gruppe(utenom disse da).
Hei igjen!
Nok et blogginnlegg som jeg ikke helt vet hvordan jeg skal begynne, eller hva jeg skal fortelle.
hmm...
Her i Kenya er det saa utrolig mange nye inntrykk og opplevelser. Men det som har gjort aller mest inntrykk paa oss alle sammen, og satt dype spor, er selvfoelgelig menneskene vi har moett og historiene deres. Det er saa utrolig mange sterke og fine personligheter her. Da tenker jeg saerlig paa Melissa, som ga oss en del av seg selv og sitt liv (det skal jeg ta vare paa og huske), men ogsaa mange mange fler. Vi har hatt flere varme moeter med alt fra foreldrelose handikappede barn, til gamle og unge samburudamer vi har skrelt poteter med. Vi har lekt bjoernen sover (afrikansk versjon: zimba sover) med skolebarn fra narimirimo, og snakka politikk med kenyanere.
Mange av disse moetene har bare vaert en liten smakebit paa noe vi gjerne skulle ha brukt mer tid paa, saa vi knne gitt mer av oss selv, og ogsaa laert mer.
Men samtidig er jeg, og helt sikkert alle de andre, saa kjempetakknemlig for de bitene vi har sett av Kenya saa langt. Vi har faatt noe vi kan vokse paa som mennesker...
Kenya banker meg opp, men jeg skal skatte alle blaamerkene jeg faar:)
Nok et blogginnlegg som jeg ikke helt vet hvordan jeg skal begynne, eller hva jeg skal fortelle.
hmm...
Her i Kenya er det saa utrolig mange nye inntrykk og opplevelser. Men det som har gjort aller mest inntrykk paa oss alle sammen, og satt dype spor, er selvfoelgelig menneskene vi har moett og historiene deres. Det er saa utrolig mange sterke og fine personligheter her. Da tenker jeg saerlig paa Melissa, som ga oss en del av seg selv og sitt liv (det skal jeg ta vare paa og huske), men ogsaa mange mange fler. Vi har hatt flere varme moeter med alt fra foreldrelose handikappede barn, til gamle og unge samburudamer vi har skrelt poteter med. Vi har lekt bjoernen sover (afrikansk versjon: zimba sover) med skolebarn fra narimirimo, og snakka politikk med kenyanere.
Mange av disse moetene har bare vaert en liten smakebit paa noe vi gjerne skulle ha brukt mer tid paa, saa vi knne gitt mer av oss selv, og ogsaa laert mer.
Men samtidig er jeg, og helt sikkert alle de andre, saa kjempetakknemlig for de bitene vi har sett av Kenya saa langt. Vi har faatt noe vi kan vokse paa som mennesker...
Kenya banker meg opp, men jeg skal skatte alle blaamerkene jeg faar:)
Humpete bilturer i frisk luft
Hei
Jeg hvet neste ikke hva jeg skal skrive. Jeg har saa utrolig mange intrykk og opplevelser som nesten er umulige aa beskrive. Jeg har jo lest at det er ganske mye annet som er skrevet saa da kan jeg kanskjre beskrive bilturene i de aapne trailerne (det heter noe annet, men husker ikke naa) Den beste turen var vell kanskje ut til Narimirimo. En 4 timers lang humpete tur over ubeskrivelige flotte fjell og langs sletter fulle av beitene dyr. Det beste med de turene er at man kan staa og strekke arme opp i veret og bli gjennom blaast av varm vind. Det er frihet det.
Ps: HAr faatt ganske mange blaamerker etter de turene, men det er det vert.
Hilsen fra Mille.
Jeg hvet neste ikke hva jeg skal skrive. Jeg har saa utrolig mange intrykk og opplevelser som nesten er umulige aa beskrive. Jeg har jo lest at det er ganske mye annet som er skrevet saa da kan jeg kanskjre beskrive bilturene i de aapne trailerne (det heter noe annet, men husker ikke naa) Den beste turen var vell kanskje ut til Narimirimo. En 4 timers lang humpete tur over ubeskrivelige flotte fjell og langs sletter fulle av beitene dyr. Det beste med de turene er at man kan staa og strekke arme opp i veret og bli gjennom blaast av varm vind. Det er frihet det.
Ps: HAr faatt ganske mange blaamerker etter de turene, men det er det vert.
Hilsen fra Mille.
Ting eg takkar for...
Reisebrevet til Ane (ja, det vart London - Qatar:), at eg kunne staa oppreist i dusjen idag, at eg foeler meg meir og meir som ein del av globalt-klassen, at eg har blitt kjent med ein heil haug av flotte mennesker, at royken i Doha var ekstremt billig, at eg kan drikke fanta som smakar julebrus, at teen her smakar kjempegodt, at eg er paa tur i Afrika, og at Tommy og Melissa har gjort denne turen kjempefantastisk sjoelv om ikkje alt har gaatt som planlagt, at Monica vart med (ho er no ansett som storesoestra i gjengen ^^, eg maa vel bli veslesoester pga min unge alder :), og i det heile tatt: at eg byrja paa Lundheim.
Eg foelte at eg maatte skrive ein takketale eg og.
Helsing Sol.
Eg foelte at eg maatte skrive ein takketale eg og.
Helsing Sol.
Kenya igjennom Alex' perspektiv
Vi har sett giraffer, bavianer, zebraer, gribber og antiloper. Vi har slakta geit, dansa med masaikrigerne, drukket blod og dusjet under kranen. Vi har fAtt nye venner og blitt veldig godt tatt i mot og vi har lAErt mye om afrikansk kultur, politikk og natur.
Og fortsatt er det mye som gjenstAr.
Rett og slett eksplosivt med impulser og opplevelser.
Afrika er helt klart et sted med mye magi og energi som desverre fAr lite oppmerksomhet av resten av verden som ofte ser pA det som et bortglemt sted som gikk i dass for lenge siden.
To the people of the world, don't forget about Africa.
To the people of Africa, we won't forget about you :)
Og fortsatt er det mye som gjenstAr.
Rett og slett eksplosivt med impulser og opplevelser.
Afrika er helt klart et sted med mye magi og energi som desverre fAr lite oppmerksomhet av resten av verden som ofte ser pA det som et bortglemt sted som gikk i dass for lenge siden.
To the people of the world, don't forget about Africa.
To the people of Africa, we won't forget about you :)
Dusj fortelling
Heisan eg fikk ikke skreve alt eg ville i gaar, paa grunn av en mage knip og eg kjente at eg maate besoke doen igjen:) er i fin form naa heldigvis. Eg ser at mange av andre bloggere har skrevet mye om turen saa eg skrive om naage annet. Dusjen paa hotellet i maralal var en utfordring. Forst renner det en liten straale med vann saan at du ma bruke tid i dusjen faar aa bli vaate. Dusjehodet er som en vannkoker, enten er det for varmt eller faar kald og noe ganger streike av og paa knappen til dusjen, saan at eg maa dusje i kalt vann:) jaja naa e det avslapping dag og imaaraa e det safari og rafting uganda etterpaa. Eg storkoser meg her nede.
In dust we trust
Stoevete sandaler. Hvite smil. Stoevete lastebiler. Stoevete gress. Stoevete haandtrykk. Mzongo! Stoevete haar. Aoarjo? Aoarjoo? Aoarjo? Fine, thank you and how are you? Stoevete te. Stoevete smykker. Flassende nesetipp. Munnfull med geiteblod. Stoevete fotoapparat. Dans med kriger. Stoevete gnagsaar. Stoevete barnelek. Stoevete utmattelse. Stoevete hjertevarme. Stoevete hjemlengsel. Stoevete eventyr. Stoevete kommunikasjon.
Flaks at jeg er saa glad i stoev...
Flaks at jeg er saa glad i stoev...
Hei alle sammen:)
Naa sitter vi her i Nairobi og har en slappe av dag...har vaert mye som har skjedd i det siste...vi har blant annet slaktet geita Gunnar...men jeg haaper og tror han er paa et bedre sted naa:P ellers har vi det bra...skal paa safari i morgen og saa til uganda...idag er det 7 dager til vi drar hjem... St0r hilsen til alle som leser dette...fra Elisabeth:)
mandag 5. november 2007
:):):):):):):):):):):)
Jaja ska sei at denne uken har gaat fort:) Det e kjempe kjekt her nede. Har besokt maisaiene, kjort bil ut i vilmarken, har sett sepra, antilope, vilsvin, struts........... Na e vi tilbake til nariobi etter 10t kjoring i en trang bil og na bilen kjorte i en hump sa slo eg hoved i taket:) Hilsen Eirik
Bilder kommer snarlig!!
Jeg gir opp aa overfore bilder i kveld til bloggen. Finner et bedre internettsted i morgen(gikk i skikkelig afrikafart). Titt innom i lopet av dagen saa faar dere sett en liten smakebit av oppholdet vaart i bilder.
Et eller annet tittelgreier...
Hei!!
Vet helt aerlig ikke helt hvordan jeg skal begynne dette innlegget. Jeg tror vi alle sammen sitter med saa mange inntrykk og tanker, som det er vanskelig aa beskrive med ord.
Men kan jo kanskje begynne med en helt spesiell beskjed til mamma: ingen av oss har moett noen kjempeslemme menn... Saann, da var det gjort:)
Ogsaa vil jeg si meg enig i alt helene skrev i innlegget sitt. Jeg synes alle i klassen har vaert helt fantastiske aa reise sammen med. Men de som fortjener monstertakken over alle takker er jo Tommy og Melissa. Dere har gitt mer til oss enn det jeg noen gang kunne forestille meg. Kan ikke si det paa noen annen maate akkurat naa.
Selv etter en 10 timer lang busstur fra maralal til nairobi, der vi har hatt masse tid til aa tenke paa, vet jeg fortsatt ikke helt hva jeg skal skrive... Men kan jo kanksje fortelle litt omm bussturene i matatuen ( herved doept matatumons ). Jeg har forelsket meg litt i kjoereturene, og det tror jeg det muligens er andre som har gjort ogsaa. Selv om man bare sitter i en bil, eller et eller annet slags kjoeretoy som vi har stifta bekjentskap med, er det utrolig deilig aa bare sitte aa betrakte landskapet aleine med tankene sine.
Skulle oenske jeg hadde mer tid til aa beskrive de fantaskiske menneskene vi har moett saa langt paa turen, men kjenner at senga kaller. Kommer garantert mer i neste blogginnlegg, for vi har snakka med utolig mange flotte mennesker!
Natta!
Vet helt aerlig ikke helt hvordan jeg skal begynne dette innlegget. Jeg tror vi alle sammen sitter med saa mange inntrykk og tanker, som det er vanskelig aa beskrive med ord.
Men kan jo kanskje begynne med en helt spesiell beskjed til mamma: ingen av oss har moett noen kjempeslemme menn... Saann, da var det gjort:)
Ogsaa vil jeg si meg enig i alt helene skrev i innlegget sitt. Jeg synes alle i klassen har vaert helt fantastiske aa reise sammen med. Men de som fortjener monstertakken over alle takker er jo Tommy og Melissa. Dere har gitt mer til oss enn det jeg noen gang kunne forestille meg. Kan ikke si det paa noen annen maate akkurat naa.
Selv etter en 10 timer lang busstur fra maralal til nairobi, der vi har hatt masse tid til aa tenke paa, vet jeg fortsatt ikke helt hva jeg skal skrive... Men kan jo kanksje fortelle litt omm bussturene i matatuen ( herved doept matatumons ). Jeg har forelsket meg litt i kjoereturene, og det tror jeg det muligens er andre som har gjort ogsaa. Selv om man bare sitter i en bil, eller et eller annet slags kjoeretoy som vi har stifta bekjentskap med, er det utrolig deilig aa bare sitte aa betrakte landskapet aleine med tankene sine.
Skulle oenske jeg hadde mer tid til aa beskrive de fantaskiske menneskene vi har moett saa langt paa turen, men kjenner at senga kaller. Kommer garantert mer i neste blogginnlegg, for vi har snakka med utolig mange flotte mennesker!
Natta!
Supa!
Hallo igjen alle sammen. Naa er vi tilbake i Nairobi igjen, etter en uke (ca) i "ville vesten". Det har virkelig vert en fantastisk opplevelse fra begynnelse til slutt, selv om vi alle sikkert er ganske blaa i baken etter noen heftige bilturer paa veier de fleste av oss nok ikke har kjoert paa maken til foer!
Vil gjerne gjoere som Helene og virkelig takke Melissa og Tommy pluss de involverte som har staatt paa for aa faa dette til, til tross for en del komplikasjoner. Jeg tror alle i klassen er enige i at de er heldige som har faatt oppleve noe saa unikt som det vi har, med tanke paa besoek i diverse masailandsbyer, barnehjem for barn med problemer og skoleprosjektet til Melissa i Nairimirimo og i det hele tatt den autentiske Afrikaopplevelsen.
Selv gleder jeg meg naa til litt mer "turistaktige" opplevelser som safari og rafting. Det blir moro, det.
takk og god natt for denne gang.
PS: Supa betyr Hallo paa Samburu
Vil gjerne gjoere som Helene og virkelig takke Melissa og Tommy pluss de involverte som har staatt paa for aa faa dette til, til tross for en del komplikasjoner. Jeg tror alle i klassen er enige i at de er heldige som har faatt oppleve noe saa unikt som det vi har, med tanke paa besoek i diverse masailandsbyer, barnehjem for barn med problemer og skoleprosjektet til Melissa i Nairimirimo og i det hele tatt den autentiske Afrikaopplevelsen.
Selv gleder jeg meg naa til litt mer "turistaktige" opplevelser som safari og rafting. Det blir moro, det.
takk og god natt for denne gang.
PS: Supa betyr Hallo paa Samburu
Asheoleng (hjertelig takk)
Hei alle sammen=) Vi er naa tilbake i Nairobi.
Og Naa kaller stunden for en skikkelig takk paa Samburu.
Etter en helt spesiell uke i "melissas samburu-land" med mange sterke Afrika inntrykk aa vokse videre paa.
TUSEN takk til Melissa for alt ho har staatt paa for oss og gitt oss av seg selv og sitt liv i Kenya,
takk til alle dem vi ble kjent med, som tok oss saa varmt og hjertelig imot(som sikkert aldri kommer til aa lese denne bloggen, men likevel en kjempetakk fortjener de=) takk til Tommy for at du er en saa genial laerer og har faatt til alt dette for oss.. Vi er saa glade i deg=)
takk til Monica (mer genial soester kan ikke en genial laerer ha=) vi haaper alle virkelig du kan bli med til Sri Lanka ogsaa!
Takk til hele gjengen! Det har jo blitt nevnt et par ganger i loepet av den turen her, og vi er jo noksaa stolte over aa vaere saa fantastiske.(og naa ogsaa hoeye paa paera, hehe) Men jeg har ogsaa lyst til aa bidra litt til skrytestatestikken! Rett og slett fordi det er saa utrolig fint aa vaere paa tur med dere ALLE sammen, dere er en gjeng fantastiske mennesker som har bidratt hver og en, til at denne turen hittil har blitt saa utrolig bra, alle sammen, mer enn dere aner=)
Og sist men ikke minst, Takk til Afrika! For at vi har faatt oppleve deg paa godt og vondt.
Og det etter bare en uke. Det foeles rett og slett ganske virkelighetsfjernt aa tenke paa naa at det bare er gaatt en uke siden sist jeg satt her aa blogga. Ogsaa maa jeg le litt av kommentaren om inntrykk, akkurat naa foeles det som et litt naivt utsagn. Med tanke paa alle de inntrykka vi har tatt inn over oss naa til forskjell...
Men saa kan det vel i grunn ogsaa faa lov til aa vaere litt naivt, like mye som det jeg ogsaa skriver naa antagelig vil virke like naivt om en liten stund.
For saann er jo livet, enten man reiser eller ikke, vi faar bare slaa oss til ro med aa vaere naive i oeyeblikket=)
Vi har det vertfall alle sammen veldig bra, ruller litt rundt her naa, spekka med mange inntrykk
fra et fantastisk kontinent. Tviler sterkt paa at dette for flere langtifra blir siste gang i Afrika!
Jeg skjoenner kjempegodt hvordan Melissa foeler seg saa hjemme her.
Og for en gang skyld maa jeg innroemme at en av de svulstige profetiene man leser de foerste sidene i guideboekene har stemt paa en prikk. Husker en eller annen innledende kommentar om hvordan reisende i Afrika blir slaatt i trynet av det og ofte forelsker seg helt.
Men naa har vi jo ogsaa faatt oppleve veldig mye av Afrika paa bare en uke. Mer enn de fleste Safari turister noen gang faar med seg. med fare for aa virke litt hoverende her, hehe=)
Men det er jo faktisk sant, det har veaert en pakka uke! Vi har fatt oppleve,
og truffet mennesker, noen har roert mer ved oss enn andre,
og vi har ogsaa faatt roere ved mennesker her.
Det er virkelig noe aa ta med oss hjem... "mental bagasje=)"
Naa har ikke jeg sagt saa mye konkret om hva vi har foretatt oss, var vel heller i litt saann takke-humoer naa. Planen endra seg selvfoelgelig, godt var det for en autentisk afrika-opplevelse! Tenker de andre kan fylle ut mer her om hvordan vi har besoekt landsbyer og mennesker, humpa gjennom afrika natur og dyreliv, drikki blod og dansa.
Naa kommer vi til litt mer typiske turist-aktiviteter (det kan bli interessant aa menge seg med typiske safari-turister naa! hehe=)
Mange klemmer fra Helene til de der hjemme,
og alle dere her sammen med meg naa=) Lala Salama (natta paa Swahili)
Og Naa kaller stunden for en skikkelig takk paa Samburu.
Etter en helt spesiell uke i "melissas samburu-land" med mange sterke Afrika inntrykk aa vokse videre paa.
TUSEN takk til Melissa for alt ho har staatt paa for oss og gitt oss av seg selv og sitt liv i Kenya,
takk til alle dem vi ble kjent med, som tok oss saa varmt og hjertelig imot(som sikkert aldri kommer til aa lese denne bloggen, men likevel en kjempetakk fortjener de=) takk til Tommy for at du er en saa genial laerer og har faatt til alt dette for oss.. Vi er saa glade i deg=)
takk til Monica (mer genial soester kan ikke en genial laerer ha=) vi haaper alle virkelig du kan bli med til Sri Lanka ogsaa!
Takk til hele gjengen! Det har jo blitt nevnt et par ganger i loepet av den turen her, og vi er jo noksaa stolte over aa vaere saa fantastiske.(og naa ogsaa hoeye paa paera, hehe) Men jeg har ogsaa lyst til aa bidra litt til skrytestatestikken! Rett og slett fordi det er saa utrolig fint aa vaere paa tur med dere ALLE sammen, dere er en gjeng fantastiske mennesker som har bidratt hver og en, til at denne turen hittil har blitt saa utrolig bra, alle sammen, mer enn dere aner=)
Og sist men ikke minst, Takk til Afrika! For at vi har faatt oppleve deg paa godt og vondt.
Og det etter bare en uke. Det foeles rett og slett ganske virkelighetsfjernt aa tenke paa naa at det bare er gaatt en uke siden sist jeg satt her aa blogga. Ogsaa maa jeg le litt av kommentaren om inntrykk, akkurat naa foeles det som et litt naivt utsagn. Med tanke paa alle de inntrykka vi har tatt inn over oss naa til forskjell...
Men saa kan det vel i grunn ogsaa faa lov til aa vaere litt naivt, like mye som det jeg ogsaa skriver naa antagelig vil virke like naivt om en liten stund.
For saann er jo livet, enten man reiser eller ikke, vi faar bare slaa oss til ro med aa vaere naive i oeyeblikket=)
Vi har det vertfall alle sammen veldig bra, ruller litt rundt her naa, spekka med mange inntrykk
fra et fantastisk kontinent. Tviler sterkt paa at dette for flere langtifra blir siste gang i Afrika!
Jeg skjoenner kjempegodt hvordan Melissa foeler seg saa hjemme her.
Og for en gang skyld maa jeg innroemme at en av de svulstige profetiene man leser de foerste sidene i guideboekene har stemt paa en prikk. Husker en eller annen innledende kommentar om hvordan reisende i Afrika blir slaatt i trynet av det og ofte forelsker seg helt.
Men naa har vi jo ogsaa faatt oppleve veldig mye av Afrika paa bare en uke. Mer enn de fleste Safari turister noen gang faar med seg. med fare for aa virke litt hoverende her, hehe=)
Men det er jo faktisk sant, det har veaert en pakka uke! Vi har fatt oppleve,
og truffet mennesker, noen har roert mer ved oss enn andre,
og vi har ogsaa faatt roere ved mennesker her.
Det er virkelig noe aa ta med oss hjem... "mental bagasje=)"
Naa har ikke jeg sagt saa mye konkret om hva vi har foretatt oss, var vel heller i litt saann takke-humoer naa. Planen endra seg selvfoelgelig, godt var det for en autentisk afrika-opplevelse! Tenker de andre kan fylle ut mer her om hvordan vi har besoekt landsbyer og mennesker, humpa gjennom afrika natur og dyreliv, drikki blod og dansa.
Naa kommer vi til litt mer typiske turist-aktiviteter (det kan bli interessant aa menge seg med typiske safari-turister naa! hehe=)
Mange klemmer fra Helene til de der hjemme,
og alle dere her sammen med meg naa=) Lala Salama (natta paa Swahili)
Abonner på:
Innlegg (Atom)
