Solnedganger på Sri Lanka er ikke som andre solnedganger

Flere bilder

Spikerknytting til nytt tak

Massage anyone?:)

Paradis i Unawatuna

De berømte "stilt-fishermen" utenfor Kogala. Gjør et googlesearch:)

Flere bilder

Bønn til både hinduguder og Buddha

Susanne hjelper til med middagsforberedelser

Tetamiler på en av de mange teplantasjene

Var det 5200 trappetrinn til toppen av AdamsPeak tro?:)

Bønn ved Buddhas fotspor på toppen av Adams Peak

Flere bilder

En av mange polioofre på Sri Lanka

Arne sover på sin særegne måte:)

På vei inn i jungelen for å treffe skogsmunken vår

King-coconut anyone?

Nonviolent Peacefore

denne bloggen kommer egentlig litt sent, men da kommer den og litt overraskende, og overraskelser er godt. vi skulle egentlig ned til Columbo den 4feb, for aa vaere der en natt, saa klar til mote den 5, men saa kom Tommy paa at,jammen, 4 er independence day her, ikke en god dag aa reise paa. bare i colombo alene var det plassert ut 10 000 politibetjenter og saa kommer haeren i tillegg. saa vi dro ned den 5, motet vaart ble egentlig avlyst siden vi trodde vi ikke kom til aa rekke det, men han sendte en mld, saa fikk de kasta seg rundt og lagt et opplegg paa oss, ganske imponerende, for de hadde ikke mange timene aa gjore det paa.
vi satt oss ned med 3 av medarbeiderne paa NP, en tysker, en kenyaner, og en portugiser.og vi laerte fort at de er ute etter medarbeidere fra hele verden, fra alle aldre og alle religioner, fordi da kan en diskutere mer, og ikke bare gaa i en retning. de kan vaere 5 personer som hver er sikker pa at deres maate aa gaa frem paa i den neste saken er riktig. da faar de tenkt mer, og ikke bare komt inn i en rutine. de ga oss en innforing i NP's arbeid i Sri Lanka, og hvordan NP som organisasjon fungerer. jeg selv ble veldig fascinert av dette, for en kunne se hvor mye de brydde seg om dette arbeidet.
de la veldig stort fokus paa at de kun gaar inn i omraader hvor de blir bedt inn av en lokal organisasjon, de ville ha respekten av samfunnene rundt og ikke at de lokale skulle fole at de var paatrengende. som de sier, og jeg mener at de har rett i, saa er konflikt uungaaelig i alle samfunn, men vold er mulig aa unngaa.
det er gjerne de fine,spesielle oyeblikkene som betyr noe, og som en maa prove aa ta med seg videre aa huske, f eks fortalte hun ene om en gang 2 foreldre til en gutt hadde kontaktet de, for sonnen deres var holdt igjen, de spurte om noen fra NP kunne bli med aa hente gutten, for de var redde for at han skulle bli kidnappet paa veien hjem. hun sa at hun skjonte naar gutten kom ved aa se paa ansiktet til moren, et lettet uttrykk hvor taarene bare rant av lettelse og glede. det er disse oyeblikkene som er viktig aa ta med seg sa de, for de kommer ikke hver dag, hver uke eller ikke alltid hver maaned, men de kommer. bare aa hjelpe noen har saa stor innvirkning.
disse menneskene foler seg ikke som helter, de gjor noe de liker, og de faar og mye ut av dette selv. jeg fikk e-mail adr til 2 av disse, hvis det er noe mer jeg lurer aa. og jeg synes motet var utrolig fascinerende, jeg er virkelig glad for at vi blant annet har fokus paa fred, og for at Tommy tok oss med paa dette. for min egen del ville jeg ikke faatt halvparten saa mye ut av denne turen hvis det hadde vaert en rein #turist# tur, som jeg har gjort naa.
alle kan gjore en forskjell, det er viktig aa ikke gjore bildet for stort, for da er det lett aa gi opp.

Dykking og mat!

Saa jeg overlevde dykkingen... men hardt var det. Jeg fant fort ut at under vann er jeg ikke saa redd for fisk som jeg trodde jeg var, faktisk er ikke fisk skummelt i det hele tatt! Men littegrann panikk fikk jeg likevel, mest fordi aa snakke under vann er helt umulig, og da er det litt vanskelig aa proeve aa kommunisere til instruktoeren at jeg absolutt ikke vil inn i den moerke hulen, for jeg har littegranne klaustrofobi, pluss det er masse fisk inni der! eller aa proeve aa si til han at min oksygenmaaletingen ikke kan fungere helt riktig for den har naa staatt stille paa 150 veldig lenge... jeg fant for min egen del ut at jeg hadde rett, den fungerte ikke riktig i det hele tatt, for plutselig ble det veldig tungt aa puste, og jeg fikk oevd litt ekstra paa "no air" tegnet. Da kom instruktoeren fort til med luft, men vel paa overflaten bare lo han godt for seg selv, og sa at neste gang maatte jeg huska paa aa sjekke okygenmaaleren ofte nok!

Eller var dykking fantastisk goey i vannet, men paa land doergende kjedelig! Vi saa en havskilpadde, en rar, piggete fisk, og en skikkelig rar en som saa ut som en pappegoeye! Ogsaa over vann har vi hadde det flott, med bading og soling, og for min del, masse spising! Saa det er vel ikke saa velig rart at jeg gleder meg til norsk mat ingen... Eller paa den annen side er det litt rart for jeg har vel egentlig spist nesten bare masse europeisk mat, som for meg betyr pasta, pasta og atter pasta. Likevel, jeg gleder meg veldig til aa komme hjem naa!

Ein merkeleg draum.

Med eit var alt annleis. Mange fargar for forbi, raudt, blaatt og kvitt. Oransje, gult og groent. Rare boblar for ut or munnen paa Susanne. "Kva er det som hende?" tenkte eg. Kvifor hadde eg ikkje vore her tidlegare? Saa kom det ein rar skapning, blaa og kvit. Knut heitte han, ei snakkeboble pipla ut av han: "Kvifor leve du saa straumlinjeforma, Arne? Aldri gaa i mot boelgjene, foel rytmen og drikk masse vatn!" Vi var paa boelgjelenge, eg og Knut. Men dette var ingen draum. Dette var eit tredje dykk i Det Indiske hav. Ein stad utanfor Hikkaduwa som er fylt med mange merkelege fiskar, skilpaddar og blekksprut. Der kan ein vere saa lenge oksygentanken tillate deg. Helst har ein lyst aa vere der lenger sidan det er saa mykje aa sjaa, men etter 45 min. maatte vi opp. Eg sa paa gjensyn til Knut, og eg haapar vi talast igjen kvar enn det maatte vere.

Helsing Arne (som har gloeymt passordet paa e-postadressa si)

Homestay

Fra beachlivet i Hikkaduwa ble vi kj0rt en halvtime ut pA landet og etterhvert plassert 2 og 2 hos lokale familier som vi skulle bo hos 1 natt. Meg og Camilla ble plassert lengst vekk fra "basen" hos en grOnnsakshandler. Det fOrste vi fikk beskjed om nAr vi kom var at det var pA tide med en pause, og etter en stund frokost nr.2 for dagen. Te'en vi ble servert var dritgod, og den ble vi servert ganske ofte. Mor i huset snakket ikke sA veldig godt engelsk sA nAr hun skulle servere oss vann og vi prOvde og forklare hvorfor vi ikke kunne drikke vannet ble hun fornaermet. "We can't drink the water because were not used to it, because of the bacteria" - "What? no! my water is good!" men hun tok det med en latter etter hvert. Siden dagen begynte med pause trodde vi at vi ikke kom til A jobbe i det hele tatt, men da tok vi ganske feil. Vi plukket ugress midt pA dagen i sterkeste solen. Vi ble fort hele tiden, hun var redd for at vi var sultne. Mor i huset var utrolig grei, hun var i godt humOr hele tiden og hadde en fantastisk latter. Far i huset snakket svaert lite, han spurte helt i begynnelsen hvor vi var fra, og etter vi svarte Norge var han ganske stille. Solheim har Odelagt godt for nordmenn i Sri Lanka. Men etter vi nevnte Sigiriya og Adams peak virket han mer positiv til oss. Pa kvelden mOttes alle i klassen, og meg og Camilla fant ut at vi var de eneste som hadde jobbet noe searlig. Neste morgen fOr vi skulle dra bearte vi 800 trepAler vekk fra Akeren. Utrolig kjekk opplevelse selvom vi vasset i kudrit og 30 grader og steikende sol. Tror jeg har fAtt noen brevvenner siden ungene i huset spurte etter adresse sAnn at de kunne sende brev.. 2 smA dager igjen i Sri Lanka gruer meg til 40 graders forskjell...

Hei, kalde og snofulle landsmenn!

En av dei meir spennande tinga vi ha gjort under oppholdet vaart her paa oya, var og reise heim til lokale og bu og delvis arbeide med dei i to dagar. Det er virkelig eit gjestfritt folk vi er paa besoek hos. Vi fekk mat opptil oera og blei generelt tatt ganske godt vare paa.
Etter seks dagar paa stranda i Hikkaduwa, tok vi en liten tuk-tuk tur til Unawatuna for eit par dagar til med bading og strandliv. Hoeres det bra ut eller?:)
Sjoelv om eg og Marius maatte vente i to og ein halv, svaert saa sulten time foer vi fekk mat foerste kvelden, likar eg meg godt her i Unawatuna ogsaa:)
Men skal heller ikkje legge skjul paa att det skal bli litt godt aa komme heim til Lundheim, sjoelv om det er aldri saa mykje sno der:)

Har til no paa Sri Lanka, hatt eit fantastisk opphold. Fjelltur, trappetrinn, hyggelige folk, fine strender, sol, (bedre mat enn i Afrika), litt meir trappetrinn og en saerdeles kort haarklipp. Eg kjem til aa ha mange fine stunder aa sjaa tilbake paa, for meg sjoelv og med klassekameratane mine!:)

Kos dykk dei naermaste dagane i snoen, saa skal eg gjere det samme her nede i varmen.. kose meg altsaa:)

Bassenget på Kandalama sett ovenfra:)

Hva gjør vi her?

Og her?

Tøffe gutter på vei til meditasjon i jungelen

Enkle kår under meditasjon på Nillambe

Ikke så mye annet å gjøre enn å tenke når man ikke har lov å snakke:)

Våre to sjåfører som loset oss gjennom kaotisk trafikk:)

Mr. Malik, vår kjære spøkefugl, sammen med Sondre

Anna mater "baby" elefanten

Tori og May Elen får seg en dusj

Fra poolen på Kandalama

Solnedgang over Hikkaduwa

To glade gutter:)

Kveldsmeditasjon med chanting

Møte med Nonviolent Peaceforce, en organisasjon som jobber i konfliktsonen

Arne, Første mann opp på Adams Peak:)

Utsikt fra hotellrommet på Kandalama

Nalaka leder ettermiddagsmetitasjonen ute i det fri

Gammel nonne på Nillambe meditasjonssenter

Nyanatusita Bhikku, en nederlandsk skogsmunk vi besøkte for litt visdom

Hikkaduwa :)

Naa er vi da i Hikkaduwa, et herlig sted rett ved havet :) det er veldig avslappendes aa vere her , men det kan lett bli for mye sol.. Merker at jeg fort blir slapp og trott av varmen, men da er det bare aa ta seg et herlig bad i havet ! Vi blir litt barnslig naar vi loper etter bolgene og kaster hverandre rundt og "leker" i vannet, men det er saa goy aa vere barnslig av og til.. Jeg tror vi koser oss veldig mye alle sammen, jeg vet iallefall at jeg gjor det !

Strandliv!

Naa er vi paa stranden!

Naa tenker jeg dere er misunnelige. Vi kom i gaar, og hadde tid til et lite bad foer solen gikk ned. Vannet her er saa salt at de som var forkjoelet fikk klarnet opp baade neser og bilhuler paa null komma niks. I dag er det saa varm at aa ha paa seg noe mer enn badetoey blir for varmt. Er det riktig at det snoer i Norge? Hehe

Men for dere som blir alt for misunnelige naa saa kan jeg troeste dere med at jeg forstatt ikke kan gaa ordentlig i trapper! Jeg kan forstatt sammenlignes med de aattiaaringene Camilla snakket om. Men turen til Adam's Peak var vel verdt det, saerlig etter det har godt noen dager, og hodet mitt har blacket ut det vaerste:) Naa har de andre skrevet mye om hvordan Adam's Peak var saa edere skal faa slippe aa hoere om mine opplevelser paa veien opp. Det hadde vel egentlig blitt mer klaging enn noe annet uansett, men jeg fikk sett en rotte. En saann har jeg ikke sett foer.

Det har blitt mange saanne foerste opplevelser her paa Sri Lanka, (og naa snakker jeg ikke akkurat om skadedyr, men mer generelt.) Det er feks foerste gang jeg har holdt en slange, (jeg vet ikke hvorfor jeg innbilte meg at de var slimete, men det er de hvertfall ikke.) Foerste gang jeg har smakt konge kokosnoett, (som jeg er helt sikker paa at smaker helt annerledes enn de vanlige kokosnoettene, for disse likte jeg veldig godt!). Foerste gang jeg har godt opp 5200 trappetrinn, og foeste gnag jeg har godt ned 5200 trappetrinn! Foerste gnag jeg har sett hindu- og buddhisttempler langs veien. Foerste gang jeg har tatt tuktuk, en slags trehjulsmopedtaxi, og foerste gang jeg har faatt en skrekkblandet fryd av aa sitte i bil, (skrekk pga trafikken, fryd fordi det er saa vanlig aa kjoere som galninger her!) Det er ogsaa foerste gang jeg har ligget i sengen, for aa proeve aa sove, mens jeg kjenner lopper som kryper og kravler og biter paa meg! Men jeg har heldigvis ikke hatt et like stort loppemarket paa mine bein, som det Anna hadde. Heldigvis!

Alt i alt saa veier det aa vaere her, mer enn nok opp for alt det andre. Sri Lanka er fantastisk, Det er saa groent og fint, og saa flotte folk her at jeg forstaar hvorfor Tommy liker seg saa godt her. I morgen skal vi dykke, ihvertfall en del av oss, og det gleder jeg meg til! Og jeg krysser fingrene for at jeg ikke faar panikk paa 20 meter dyp, aa finner ut at oppover i en fart er det beste alternativet. Hvis ikke det skjer saa kommer jeg nok trygt hjem skal dere se.

Mine inntrykk

For og ta det fra begynnelsen av. Det aller forste som motte mine oyne paa Sri Lanka var den kaotiske trafikken, de utallige salgsbodene av alle slag, den gronne frodige naturen som omga oss fra alle sider, og alle menneskene langs veien og i gatene. Man merker ogsaa fort at religion er en viktig del av oya ettersom vi passerer templer etter templer, baade buddhistiske og hinduistiske, religiose flagg, statuer og mennesker kledd i forskjellige drakter. Gjennom oppholdet i Kandy ble det ogsaa en vane og bli vekket tidlig om morgenen av bonneropene fra en moske like i nerheten.

Sri Lanka er absolutt et land med en fantastisk frodig natur, og dette ble bevist naar vi sto paa toppen av Sigirya Rock og Adams Peak.
Og komme seg opp paa toppen av Adams peak, med sine rundt 5200 trappetrinn, var litt av en utfordring baade fysisk og psykisk. Det sies at etter mer du sliter deg ut paa veien opp, etter bedre karma faar du, noe som ogsaa Tommy paapekte en del ganger naar han saa hvor slitne vi var. Men i mitt tilfelle tror eg nok det heller var motsatt, for etter mer sliten eg ble, etter mer bannet og fordomte eg hele fjellet. Dette gjorde nok Ikke positive utslag for min karma.

Tidligere paa turen var det litt annerledes opplevelser paa timeplanen. Vi tilbrakte blant annet to dager ved et meditasjonssenter. Den forste stunden ble eg veldig fascinert av stedet og de andre menneskene som var der. Maaten de gikk paa og hvordan de fremsto, det virket nesten som om de alle hadde en form for indre og ytre ro. Det saa veldig merkelig ut.

Det og meditere er absolutt ingen enkel sak. I begynnelsen synes eg nesten det var litt skremmende og tenke paa at man skulle sitte helt stille og ikke gjore noe som helst i en hel time, og dette flere ganger om dagen. Det er faktisk noe eg aldri har gjort i hele mitt 19 aarige liv. Aldri har eg sittet helt rolig, i en hel time, og bare kjent paa stillheten rundt meg, av egen fri vilje. Eg tror det var derfor det skremte meg litt.

Selve teknikken bak de ulike metodene for meditasjon var aldri noe eg helt fikk taket paa. Men for min del saa folte eg ikke at det hadde saa mye og si, siden meditasjon ikke er noe man lerer seg paa to dager uansett. Men bare det og sitte ute i naturen, helt rolig, og hore paa de forskjellige lydene rundt seg og kjenne hvordan vinden treffer ansiktet, er meditasjon nok for meg. Eg lurer litt paa i etterkant hvorfor eg aldri har unnet meg slike oyeblikk foor. Det og stoppe helt opp, og virkelig kjenne paa folelsene der og da, det er som om man bare for en liiiten stund, kjenner at man faktisk er.

Litt senere paa turen hadde vi ogsaa et mote med en nederlandsk munk, som av en merkelig grunn hadde valgt og bosette seg midt inne i en skog paa Sri Lanka. Hans interesse og fascinasjon for buddhistisk meditasjon forte til et liv som munk. Han vokste ikke opp i noe religiost hjem, og det var ikke foor han var rundt tjue at han virkelig begynte og interessere seg for meditasjon. Han fortalte at det var nok vanskelig for oss vestlige og forstaa hvorfor en person som han, som kom fra gode kaar i et velferdsland, valgte og forlate alt dette for leve et enkelt og primitivt liv som munk, midt inne i en skog paa selveste Sri Lanka. Hans forklaring paa dette var at han tidlig begynte og fole at han hadde alt han trengte i livet, og med disse tankene kom det en slags form for tomhetsfolelse. Det var da han begynte og lete etter en dypere mening med livet.

Men naa er eg lei av og skrive, og maten venter paa takterassen, saa det for heller bli med en litt braa avslutning. Kommer nok flere innlegg senere.

Adam's Peek

I lopet av denne turen hadde vi to fjellturer planlagt, en av dem var Adams Peek, et 2500 meters hoyt fjell med 5200 trappetrinn totalt.. Dette var en av de hendelsene jeg gledet meg mest til med hele turen , ettersom vi skulle gaa paa natten og naa toppen i tide til soloppgangen.. Man kan alltids gaa paa fjelltur, men hvor ofte faar en mulighet til aa gjore det midt paa natten ? :) Vi skulle opprinnelig starte turen kl 2 om natten, men jeg var bl.a. en av dem som forsov meg og dro tiden til halv tre.. Merkelig nok var jeg ikke saa trott som jeg hadde trodd jeg skulle vere.. Saa begynte vi turen oppover, og det begynte med rolige lange trappetrinn som forholdsvis gikk veldig greit i starten, men etter en liten stund med behagelig tempo, begynte trappene aa forme seg i 45 graders vinkel rett oppover og vi innsaa hvilken fysisk utfordring dette ble.. Etter et par timer med forskjellig tempo, fant vi en grei rytme i aa ta ett og ett steg sakte og rolig, saa vi slapp aa ta pauser hvert 2 minutt og naermest hyperventilere.. Etter rundt 3 timer, naadde vi toppen og vi kunne allerede se himmelen begynne aa forandre farge fra beksvart til svakt rodt.. Paa toppen av Adam's Peek ligger et tempel, og ved aa gaa opp Adam's Peek faar man veldig god karma. Derfor ser man ofte pilgrimmer som bestiger dette fjellet, ofte flere ganger i lopet av livet.. Og hvis man har gjort noe skikkelig gale, kan man krype opp, for aa veie opp for det..
Utslitt sitter vi alle paa toppen, lettet over aa ha klart oss helt opp og ikke gitt opp paa veien. Og da klokken naermet seg halv syv, begynte solen aa vise seg i horisonten. Jeg syntes det var en utrolig opplevelse aa se hvordan landskapet forandret seg fra bekmorkt, kom til livet og vaaknet opp da solen stod opp.. Det er en fantastisk utsikt fra toppen av fjellet og det var ganske utrolig aa faa oppleve det sammen med baade resten av global-gjengen og de lokale som hadde besteget fjeller sammen med oss..
En annen spesiell ting var at solen lagde et omrisse av Adam's peek i taaken bak fjellet, og man kunne se det saa tydelig at det saa ut som om det var et annet fjell der.. Og vi var veldig heldig som fikk sett det, fordi det er ikke alltid det vises..

Naa er det to dager siden vi besteg Adam's Peek og hele global-gjengen gaar naa rundt som 80- aaringer naar vi skal opp og ned trapper, vi er saa stive og saare i legger og laar. Men det er verdt det :)

Kandy

Kandy: den hellige byen. Her har vi vaert mesteparten av oppholdet vArt, og vi har laert oss ett par ting underveis. Folkene her er ekstremt hyggelige, men ikke alle bare pga hyggelighetens skyld. Som Tommy kalte det "Verdens bOffehovedstad" noe som han la til etter at vi hadde vaert i byen... Inbyggerne i Kandy er utrolig flink pA og "bOffe". FOrste dagen vi gikk inn i Kandy mOtte vi pA en fra hotellet, han sa vi ikke mAtte si at vi hadde snakket med han fordi at ledelsen ikke ville at vi skulle vite det han skulle si oss. Etter hvert fant vi ut at han ikke jobbet pA hotellet og at historiene hans var oppspinn. Men da hadde han allerede tjent gode penger pA de hvite idiotene. Alt i Kandy er "Local price" som de sier, dette er da minst 3 ganger lokal pris... FOler vi har fAtt dreisen pA og hAndtere selgerne, selvom det kan ta 10-15 minutter A bli kvitt dem.
De som ikke er ute etter penger er pratsom og hyggelig, men det kan vaere vanskelig og se hvem som er hvem. Alt i alt er Kandy og Sri Lanka ett fantastisk sted. Vi har gjort utrolig mye gOy som de andre har skrevet om, og det er bare den 1. av 3 uker.

Hei alle saman..

Foerste uka paa Sri Lanka er no unnagjort, bortsett fra en steikandes varme har det gaatt rimelig greit maa eg sei.
Maten er god, dei fleste folka er hyggelige og humoeret innad er paa topp! (Litt slitne etter ein lang og hard tur til Adam's Peak, men litt massasje loeste det vaerste)
Reisa har vaert ganske buddhistisk innspirert, med meditasjonssenter besoek, steintempel, helvetestempel og tempel generelt egentlig..

Fra no av blir det for det meste strandliv og fullstendig avslapping.. Det passar meg ganske saa bra maa eg sei, for for mykje aktivitet i den varmen passar meg heller daarlig.

Og saa maa Tommy ha skryt for fantastisk overraskelse dagen og natta foer Adam's Peak, der vi hadde forberedt oss paa eit realt drithotell, men endte opp i rein luksus. Takk!

Ser deg paa stranda.. haha:)

trapper pluss varme = :D :S !!! ........ZZZZZZZ

i dag er det akkurat en uke siden vi landet, og det er vel den uka med mest happenings, iallfall if;lge programmet i lopet av turen. startet ankomsten med en badetur i sjoen,og jeg var ikke alene om aldri ha badet i varmere sjo. vi har vaert innom en meditasjonsretreat som var utrolig interessant egentlig, men det skulle foregaa for det meste i stillhet, og de som kjenner vaar gjeng, vet at det ikke alltid er det letteste. saa jeg tror nok flere av de andre der ikke hadde noe videre imot at vi ikke var der i mer enn et dogn. utrolig mye program var det, som anna har nevnt.
vi har vaert i stein tempel, grottetempel,helvetes tempel, gaatt opp et fjell, og enda et fjell. som bringer meg til dagens form. de fleste er helt utslitt. i gaar gikk vi opp et fjell, eller vi gikk i steintrapper som f;rte opp, steinen var tidligere en stor love naa var det ikke saa mye igjen av den, men at det var varmt aa gaa i varmen, det skal v're sikkert. saa var det en 6 timersbiltur, forst tilbake til Kandy hvor vi har hatt base siste uka, pluss minus, saa videre til Adams Peak. Adams Peak(sok det opp) ;). hehe. hvertfall, det var 5200 trappetrinn aa gaa for a komme til toppen, saa vi fikk et par timers sovn ved adkomst, saa var det bare aa begynne aa gaa.mange timers tur var det, saa tror aldri jeg har kjent musklene i beina saa godt som da. jeg og lena begynte litt for de andre for aa ta oss skikkelig god tid, og vi hadde selskap av flere hunder fra vi forlot guesthouset og begynt e aa gaa, til vi kom ned igjen. paa veien opp tok vi oss flere kaffe og te pauser langs veien blant de alle bodene, og var paa toppen i god tid til soloppgang.som var et fantatisk syn, som ble enda bedre med at vi faktisk ikke hadde sett naturen rundt i dagslys pga at vi kom sent paa kveld. paa toppen er det tilbedelsessteder for 3 religioner. blant annet mener buddhistene at Buddha trakka paa toppen og lagde et fotmerke. tommy sier at muslimer samt noen kristne visstnok mener at det er Adam sitt fotspor, saa da laerte jeg det og(enkelte kristne mener ogsaa at fotsporene paa toppen tilhorer apostelen Thomas). vi motte paa flest buddhister, utrolig mange pilgrimer som reiser fra alle steder av verden for aa gaa opp disse trappene. poenget er visst at man skal vaere helt utslitt baade fysisk og psykisk nar en kommer opp. naar en gaar opp, maa en som regel gaa ned, hvilket som omtrent var enda verre, med bein som skalv som gele hele veien. det var en utrolig bra tur synes jeg, hvor maalet letterliggjor middelet, som jeg heller vil si. naar vi kom tilbake til Kandy, sto soving og dusjing hoyt paa menyen, og etter det dro de fleste av oss paa full kroppsmassasje Sri Lanka style. noe som var helt fantastisk. og bidro til en enda storre daffhet blant oss. saa tror de fleste k0mmer til aa sove en dyp sovn i natt.