lørdag 30. januar 2010

Meditasjon i de sri-lankiske fjell

Nå har vi kommet tilbake til Palm Garden i Kandy etter å ha tilbringt to netter på meditasjonssenteret. Vi har kommet tilbake med nye erfaringer, stive ledd og muskler, og forhåpentlig et lettere sinn. Vi ankom meditasjonssenteret ved lunsjtider, og allerede etter det første steget vi tok ut av bilen oppdaget vi at det lå en fredfull stillhet over hele stedet. Ikke bare er atmosfæren bra, men stillheten var bokstavelig talt til å kjenne på. Det er nemlig ikke tillat å snakke der! Dere kan jo tenke dere at dette bydde på utfordinger! Senere ble vi tatt med opp i skogen hvor vi skulle ha vår første meditasjon. Kan tenkes at det var et flott syn. 13 globaljenter kledd i hvite "laken" med beina stivt i kors, mens vi svaiet medtretoppene i takt med vinden. Det skal jo være en ganske vakker og bra ting det å meditere. Men dog, ikke like gjennomførbart!

For det første så er det begrenset hvor lenge man klarer å sitte med bena i kors. Og skulle man klare det en liten stund, så begynner man etterhvert å bekymre seg for blodsirkulasjonen. For det andre så skal sinnet være tomt for tanker. Dette er heller ikke lett når mye nytt skjer rundt deg! Men vi hadde tiden til hjelp. Hver meditasjonsøkt varte i ca 1 1/2 time, dette gjorde vi 3 ganger om dagen. De fleste av oss kom nok mer inn i det etter hvert, til tross for det slettes ikke er en lett sak å holde seg våken under meditasjonen klokken 5 om morran.

En annen aktivitet som også bydde på utfordinger var yoga! For Tommy, Anette og Silje sin del, kunne vi sammenlignes med et furutre som bes om å bøye seg ned til bakken, uten å knekke! Resten av gjengen kom gjennom all bøyingen og tøyingen med glans.

Men alt i alt kan vi vel med hånda på hjerte konkuldere med at det var en veldig lærrik opplevelse. Vi har alle fått mye ut av det!
Nå skal vi inn til Kandy og kose oss med god mat! Håper at står bra til i storslotte Noreg!!

Og til slutt, en personlig hilsen til gutta! Ja, dere vet hvem dere er! Best for dere at dere følger med på bloggen, og at dere svarer! Ellers blir det harde kår når vi kommer tilbake.



Kjærlig hilsen fra Silje og Anette!


7 kommentarer:

Marlene sa...

Høres ut som om dere koser dere! :D
Vi savner dere på Lundheim xD Hils resten av jentene da <3

irene sa...

Hei anette .Koslig å høre at dere har det bra,men vi trodde ikke at du var stiv som en furustokk.Tore og Anne har blitt tante/onkel.alt bra med Mommoog beste også.Vi ønsker dere en fortsatt god tur.Mange klemmer fra oss på vignes.

Unknown sa...

Det høres fantastisk ut. Minnene fra våre egne reiser strømmer på når vi leser bloggen. De spennende luktene, lydene, og ikke minst alle menneskene. Er mer enn litt misunnelig. Må bare ut en tur igjen snart, må bare ut.... KOS DERE, NYT HVERT MINUTT!
Hilsen Anne og Tore

Mamma sa...

Hejsan Frida og alle andre jenter på tur

Er så glad for at dere blogger og deler opplevelsene med oss her i kalle nord. Høres ikke helt enkelt ut å være så rolige i dagevis.... Er vel egentlig missunnelig på varme og slike opplevelser. Nyt reisen videre.

Klem Anett (mammaen til Frida)

Madeleine Cederström sa...

Så alledeles fantastiskt det låter! Hade så gärna varit en liten fluga i bagaget som kunde få uppleva allt det ni upplever. Det är jättekul att få höra genom bloggen om vad ni erfarer! Tack för att ni skriver och delar med oss! Här hemma rasar debatten just nu om Erik Solheims insats i fredsprocessen. Intressant! Varm kram från Madeleine (Alex mamma)

Deres Dag. sa...

Oii oii! Så spennende da!
Jeg savner dere kjempemasse! =( <3
Dere ser så fredfulle ut på bildet der dere mediterer. Så søte dere er.
Jauuda, dere får kose dere videre og vite at vi leser alt! Vi lover.. "Plystre, plystre"
Forrestemn heter det NORGE og ikke Noreg!

Tjeeempeglade i dere!

Miriam Nygård sa...

Ojojoj! Meditasjon klokka 5 om mårran, ikke dårlig hvis dere holdt øya oppe da!Høres ut som at dere har det utrolig spennende, noe som man selvfølgelig misunner(men kanskje ikke meditasjon kl 5 .00.....) Kos dere i hvertfall masse masse. I Nordnorge har den lille søte stormen lagt seg, så nå skal vi også få litt fred å ro;) kald og frossen hilsen fra Miriam