onsdag 3. februar 2010

Adams Peak, ikkeno' problem!

Da har vi altså endelig kommet ned fra det fantastiske pilgerimsstedet Adams Peak, et hellig fjell for alle de fire store verdensreligionene som rager hele 2800 m over det vakre indiske hav. Hver vei (altså opp og ned) var det ca. 5200 trappetrinn. Det vil si at vi, spreke globaljenter som vi er, har gått over 10 000 trappetrinn i løpet av en natt!
Vi startet ferden oppover klokken 02:00, og selv om det var en slitsom og en smule andpusten tur opp, kom vi faktisk frem i goood tid til soloppgangen. Så den siste timen ble tilbrakt med å sitte å drikke te og skravle, veldig koselig :)

Når vi kom helt på toppen og sola begynte å stige, var vi alle veldig glade for at vi hadde kommet oss opp. Det var utrolig vakkert, og litt rart å se de fleste skyene under oss, samt de fleste fjellene rundt. Det var også veldig spesielt å se hvor mye dette fjellet og den pilegrimsferden som vi nettopp hadde tatt del i betydde for enkelte. Noen gråt, andre ba, ropte hallelujah og man så at det betydde virkelig mye for dem! Helt fantastisk å få vært med på.
Men, som vi alle vet, når man går opp så må man også komme ned på et eller annet vis, og siden det kun var trapper der, ingen heis, så måtte vi pent gå ned også. Det viste seg å være en litt større belastning for både kropp og sinn, særlig siden solen også var oppe og varmet ganske greit. Jeg og Ragnhild tok det pent men lattermildt, og det endte med at begge to vrikka foten og fikk litt gratis godteri. Vi var en liten stund i tvil om de hadde bygd på veien i løpet av natten, siden den plutselig var uendelig lang, men det viste seg at det bare er vi som har dårlig hukommelse. En tur vi aldri glemmer!

Nå er vi kjempeglade for at vi har gjort det og er ferdig med det, så ingen kan si vi er late lenger! :p

I morgen turer vi videre til Trincomalee, en by på østkysten hvor vi skal bo hjemme hos hver vår familie i et par dager. Det blir nok spennende!
Nå blir det deilig å sove, har vært oppe i nesten ett døgn og vi er kjempeslitne!

Koz og klemz fra deres kjære og vakre Ragnhild og Silje! ;)

6 kommentarer:

martemor sa...

Det var mange trappetrinn... Sikkert veldig slitsomt.

Kos dere fortsatt.
Stor klem til Ragnhild fra Martemor

Madeleine Cederström sa...

Nu är det veeeldig lenge siden ni skrev noe här på bloggen. Vad sker undrar vi allihopa;-) Tänker massa på er och hoppas att allt är väl. Här hemma förbereder vi oss til en ny kallvecka. Kram från Madden (mamman till Alex)

Frank sa...

Det høres ut som dere får mange nye opplevelser hver dag. Kos dere de neste dagene.Det skjer noe nytt og overraskende hver dag i livet.


Hilser til alle sammen, og spesielt
til Frida.Glad i deg.

Pappsen til Frida

Unknown sa...

Vilken upplevelse att se soluppgången på toppen, och att traska alla dessa trappsteg.... Tänka sig att någon har byggt detta.... Härligt att läsa om era äventyr.

Kram från Camila Örnberg, moster till Alex

Alex (den SNlLLE) sa...

Jeg misunner dere!
Dere er virkelig heldige som fikk dra helt opp dit.
Det året jeg gikk på Lundheim FHS var det så intens kriging på Sri Lanka at vi måtte avlyse turen dit, og dra til Israel/Palestina istedet.

Hilsen en annen "Lundheimsveteran" ;)

Alex (den SNlLLE) sa...
Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.