Å kastes inn i det fremmede

Det er ikke ofte man får sjansen til å kastes direkte inn i en fremmed kultur! Du får beskjed om at nå skal du tilbringe to netter sammen med vilt fremmede mennesker, med nye skikker, språk, være måte, daglige gjøremål, og som du mest sannsynelig ikke kan snakke engelsk. Høres kanskje skummelt ut? Men da skal du høre her. Mine to netter hos min familie har herved blitt et fantastisk minne for livet.
Hele denne opplevelsen startet med at vi ble plassert en og en hos hver familie. Usikker stod jeg i dørånpningen med 20 kg i ssekken på ryggen. Med små skjelvende skritt steg jeg inn i et rosa murhus. Det første som møter meg er ei søt lita mor som kommer mot meg med åpne armer. Hun viser meg inn i den lille stua si og forklarer med kroppsgymikker hvor jeg skal sove. Det tar ikke lange tiden før jeg merker at dette er et trygt hjem med mye hjerterom. Hele tiden strømmer det på med nye ansikter som vil hilse på meg. Føles litt som å være på utstilling, bare at du i dette tilfellet er maleriet. Og til tross for litt språkproblemer og vansker med alle navnene, ble jeg på kort tid kjent med hele familien og slekten, pluss en rekke naboer. Ville en slik velkomst ha forekommet i Norge? Neppe!
Selv om noe av poenget med homestayet var at vi skulle delta i kvinnenes mikrofinans bedrifter, ble det lite med det. Jeg fikk rett og slett ikke lov! Tenke seg til at en gjest skal jobbe, nei det blir feil. De tok så godt vare på meg at jeg nesten fikk dårlig samvittighet. Moren løp bokstavelig talt etter meg med en stol som jeg skulle sitte på. Jeg ble også veldig glad i toåringen i familien som nettopp hadde lært seg og snakke. Han laget til og med en sang til meg der innholdet ikke var mindre en mitt navn, dog med en annen vri på uttalelsen: Anitta, Anitta, Anitta...
Takker masse for at jeg fikk denne sjansen. Med meg har jeg nye opplevelser av en fantastisk kultur, og nye kunnskaper om micro finans.