Jah, nå har vi hatt noen hektiske dager med opp å ned på Adams Peak, med lite søvn og såre legger.. Men det var en herlig opplevelse jeg aldri kommer til å angre på at jeg tok, det å stå på toppen av fjellet, musikk og masse mennesker rundt deg og se på den nydeligste soloppgangen du noen sinne har sett.. helt fantastisk!
Vi reiste så ut til Trincomalee hvor vi ble plassert i hver vår familie, veldig spennende!
Min familie var hinduer, en mor med 2 barn, gutt på 4 o g jente på 8.
Veldig spesielt å blir kjørt ut på landsbygda, sluppet av hos en ukjent familie som ikke prater engelsk og du vet du må stole 100% på deg selv. Prøve å kommunisere på alle måter det er mulig og være høflig og anstendig.
Det var ingen problem, familien tok så godt imot meg, plasserte meg på en stol midt i rommet, gav meg te og kake å inviterte naboer og venner for å komme å "se" på meg, det var litt ubehagelig i begynnelsen men ble fort vant til alle de stirrende og smilende ansiktene.
I begynnelsen var jeg ikke sikker på hvor mange som bodde i huset jeg sov i, for det var så mange som kom å gikk hele tia, spesielt to 19år gamle jenter, de var med meg store deler av tiden og benyttet sjansen til å kle meg opp i Sari , sminke og pynte meg masse.
Nattesøvnen var noe annet, husets seng var blitt gitt til meg siden jeg var gjest, mens familien sov på tynne stråmatter på murgulvet i stua, og om morgenenen var det opp kl 05,00 for å "menge" seg med resten av "familien" før skole å hverdagen begynte igjen!
Alle familiene vi ble plassert hos er medlem av BRAC - det er en Microfinansorganinsasjon som også strømmestiftelsen støtter. Vi fikk da sjansen til å føle på kropp å sjel hvordan det er å leve i fattige kår, og se hvordan microfinans påvirker hver å en familie.
Det var litt slitsomt på dag nr 2, med hjernen på høygir for kommunikasjon, og energi og søvnbehovet var på ca 0, men var spennende å bli med rundt i landsbyen å se hvordan møtene til Brac fungerer og hva damene som låner må igjennom.
Kvelden ble fylt med masse glade mannesker som dro meg med ut i gatene og videre til templene for å be, litt spesielt å stå å be til noe jeg ikke kan legge sjela mi i, men det var en spennende opplevelse.
Så bar det videre til full familiesammenkomst med masse god mat, tamilsk såpeopera på tv og enda en anleding for jentene å pynte meg opp i sari.
Jeg følte jeg fikk mye innsikt i hvordan livet deres er, og hvordan de opppfatter hverden og hverdagen. Det å ikke kunne gå lengre enn visse grenser uten risiko for å bli arrestert pga de er tamiler, begrenset skolegang og jobbmuligheter.
Ellers så har jeg ingen ting å klage på angående Sri Lanka turen, alt har vært bedre enn mulig forventet! Det er så mye som har gått dypt inn i meg og kommer til å ha med meg resten av livet.
Nå nyter vi livet i Hikkaduwa, og gleder oss til masse sol, badin og dykkelappen.
Btw:
- Mamma og Pappa - jeg har det bra, alle lemmer i behold og nyter alt jeg ser, hører, smaker og føler. Prates når jeg kommer hjem!
Stor klem Fra Renie
Vi reiste så ut til Trincomalee hvor vi ble plassert i hver vår familie, veldig spennende!
Min familie var hinduer, en mor med 2 barn, gutt på 4 o g jente på 8.
Veldig spesielt å blir kjørt ut på landsbygda, sluppet av hos en ukjent familie som ikke prater engelsk og du vet du må stole 100% på deg selv. Prøve å kommunisere på alle måter det er mulig og være høflig og anstendig.
Det var ingen problem, familien tok så godt imot meg, plasserte meg på en stol midt i rommet, gav meg te og kake å inviterte naboer og venner for å komme å "se" på meg, det var litt ubehagelig i begynnelsen men ble fort vant til alle de stirrende og smilende ansiktene.
I begynnelsen var jeg ikke sikker på hvor mange som bodde i huset jeg sov i, for det var så mange som kom å gikk hele tia, spesielt to 19år gamle jenter, de var med meg store deler av tiden og benyttet sjansen til å kle meg opp i Sari , sminke og pynte meg masse.
Nattesøvnen var noe annet, husets seng var blitt gitt til meg siden jeg var gjest, mens familien sov på tynne stråmatter på murgulvet i stua, og om morgenenen var det opp kl 05,00 for å "menge" seg med resten av "familien" før skole å hverdagen begynte igjen!
Alle familiene vi ble plassert hos er medlem av BRAC - det er en Microfinansorganinsasjon som også strømmestiftelsen støtter. Vi fikk da sjansen til å føle på kropp å sjel hvordan det er å leve i fattige kår, og se hvordan microfinans påvirker hver å en familie.
Det var litt slitsomt på dag nr 2, med hjernen på høygir for kommunikasjon, og energi og søvnbehovet var på ca 0, men var spennende å bli med rundt i landsbyen å se hvordan møtene til Brac fungerer og hva damene som låner må igjennom.
Kvelden ble fylt med masse glade mannesker som dro meg med ut i gatene og videre til templene for å be, litt spesielt å stå å be til noe jeg ikke kan legge sjela mi i, men det var en spennende opplevelse.
Så bar det videre til full familiesammenkomst med masse god mat, tamilsk såpeopera på tv og enda en anleding for jentene å pynte meg opp i sari.
Jeg følte jeg fikk mye innsikt i hvordan livet deres er, og hvordan de opppfatter hverden og hverdagen. Det å ikke kunne gå lengre enn visse grenser uten risiko for å bli arrestert pga de er tamiler, begrenset skolegang og jobbmuligheter.
Ellers så har jeg ingen ting å klage på angående Sri Lanka turen, alt har vært bedre enn mulig forventet! Det er så mye som har gått dypt inn i meg og kommer til å ha med meg resten av livet.
Nå nyter vi livet i Hikkaduwa, og gleder oss til masse sol, badin og dykkelappen.
Btw:
- Mamma og Pappa - jeg har det bra, alle lemmer i behold og nyter alt jeg ser, hører, smaker og føler. Prates når jeg kommer hjem!
Stor klem Fra Renie
2 kommentarer:
Så spennede å høre, Renie!!
Ragnhild: hvordan hadde du det???
Klem fra Martemor
næææææ, fyttirakkern så tøffe dere er. noen rundt der som prata engelsk? eller gikk allt i fingerspråk? hadde jeg aldri tørt! men så mye spennende dere opplever og får innsikt i. gøy å være midtpunktet i en fremmed familie og drikke tonn med te? stilig bilde av deg! du kler sari vettu. Muttern sliter med å komme seg inn på siden, så her går det i at jeg overfører all informasjon dere legger ut via tlf. men ho blir oppdatert! Jeg følger spent med videre på bloggen, og er helt sjuk av misunnelse......! selvom jeg ikke hadde tørt da! Bra du er hel og fin, og koser deg. :) :) :) god tur videre der nede!!!!
Legg inn en kommentar