Alene i den store verden

Når globalt er på tur, reiser vi stort sett i følge. Minibusser, store busser, tuk-tuk, fly. Greia er, vi drar normalt i flokk når vi er på reisefot. I dag var det derimot ikke en samlet gjeng som skulle dra fra Hikkaduwa til Unawatuna, en reise på rundt fem mil. Det hadde svirret rykter om det en stund, men på formiddagen i dag ble vi dumpet i Hikkaduwa, og fikk beskjed om å komme oss på egenhånd til vårt nye hotell. Desto mindre penger som ble brukt på reisen, desto bedre. Konkurranseinstinktet ble raskt vekket.

Vi ble til slutt en gjeng på fire jenter; Ida, Kristina, Nina og Frida. Turen begynte med at vi fikk kjøre gratis inn til byen med en hyggelig ung mann som kjørte tuk-tuk. (Trehjuling.) Etter det møtte vi bl.a. annet på en lokal bekjent som ville sponse reisen vår med sånn ca. 1 krone. Videre vandret vi rundt i byen en stund og etter å ha kommet i samtale med flere hyggelige mennesker, økte reisekassa med noen små kroner til. Neste skritt var å hoppe på en lokalbuss med destinasjon Unawatuna.

Som litt småforvirret turist er det lett å ikke ha oversikt over hvor mye transport og lignende skal koste, og det er lett å bli lurt. Det tok ikke lang tid før vi fattet mistanke til billettmannen på bussen. Etter litt mumling og undrende blikk, tok vi til slutt mot til oss og spurte en medpassasjer om hva som var rett og galt i singalesisk busskultur. Jada, vi var godt lurt, men hjelpen var nær og kom i forkledning av en gammel mann med bart. Han forbarmet seg over oss, og ikke bare hjalp oss med å få riktige billetter, men også med å sponse turen videre med 100 rupees. (5 kroner.)

Jentegjengen hoppet av bussen i Galle, og innså raskt at turistene ikke helt nådde de kanter av landet som vi nå var i. Etter omkring tre minutter var det noen som filmet oss med en mobil, og blikkene var sånn ca like diskré som de gamle tangamennene vi har sett en del av på strendene her. Likevel suste vi en del rundt i sentrum, snakket det vi klarte med lokale og hoppet til slutt på en svett og fantastisk buss videre.

Turen var trang, klam, full av spennende lukter og veldig koselig. Når vi til slutt kom fram til byen tok vi beina fatt og tuslet den siste kilometeren mot hotell og hav. Vi ankom ca. én time etter alle andre i klassen, men jublet litt for oss selv når vi fikk vite at vi hadde klart å komme frem med minst utgifter av alle i klassen. 5 mil med buss og tuk-tuk, fire personer: 85 øre per person. Det er egentlig ikke verst å reise lokalt.

Hilsen Nina og Frida