søndag 7. februar 2010

Har nå bodd to dager hos en fantastisk hyggelig muslimsk familie på østkysten. En merkelig opplevelse å bo alene sammen med en folk som ikke kan så godt engelsk uten å ha de andre jentene å støtte seg på, men lærerikt og spennende var det. Vi var fire jenter som ble kjørt litt utenfor byen Trikomalee og regelrett dumpet utenfor huset til våre familier. Familien min besto av mor, far og en veldig skravlete liten jente på tre år som var farens store stolthet.
Rundt gårdsplassen som krydde av høner og kalver var det fire andre hus som diverse familie bodde i. Husene var enkle murhus med lite møbler, men de var rene og fine. Naboer og familie gikk inn og ut av husene hele tidden for å hilse på meg og alle som kunne engelsk ble hentet så vi kunne snakke sammen. utrolig gjestfrie var de og jeg fikk mer mat enn jeg kunne klart å spise på en uke.
Første kvelden ble jeg plassert i en stol med fire generasjoner kvinner rundt meg og drakk te, mens de skravlet i vei og lo av og med meg. En av de kunne litt engelsk så vi fikk snakket litt om familien min og deres. Flere unger enn jeg kunne telle var innom huset for å peke og fnise litt. Fikk god middag og så på en skikkelig bollywoodaktig såpeserie med familien før jeg gikk og la meg i det som tydeligvis var den eneste sengen i huset. Faren forsikret meg om at jeg bare kunne sove så lenge jeg ville siden jeg tross alt var gjest, men sto likevel opp kl 7. Etter frokost ble jeg og de andre jentene hentet av BRAC, en mikrofinansorganisasjon, som hadde gitt lån til de familiene vi bodde hos. Vi fikk være med på lånetager møtene og lære om hvordan systemet fungerer. (Forteller mer siden) Min familie hadde fått lån tre år tidligere og startet en liten butikk. . Neste dag tok faren i huset meg med på tuk-tuk tur rundt i nabolaget, viste meg et market(ble litt stirra på følte jeg), kjørte til stranden og viste meg et minnesmerke over tsunamiofrene i området og han fortalte litt om hvilken katastrofe det hadde vært. Så var vi innom hans søster, og mor og venn 1, 2 og 3 og jeg fikk søt te med sukker alle stedene så var ganske tissetrengt da vi kom tilbake. Ikke lenge etter ble hentet og kjørt tilbake til Trikomalee og høre de andre jenetene fortelle at de hadde hatt det like fint som meg.

2 kommentarer:

Digre sa...

Fantastisk. Jeg er ikke lite imponert over opplegget. Gleder meg til å lære mer om hvordan BRAC fungerer i praksis.

Ser også fram til å høre hvordan det er å være hvit, språkløs og severdighet. :)

Tone sa...

Misunnelig, misunnelig, misunnelig:) Ikke misunnelig på den måten at jeg ikke unner dere alle disse fantastiske opplevelsene, men fordi jeg kunne godt tenke meg selv 20 år yngre og med mulighet til å velge nettopp dette året på folkehøyskole. Alt virker å være så fantastisk og lærerikt. Jeg er overbevist om at denne læreprosessen og de opplevelsene dere opplever, vil være til nytte resten av livet. Nyt dette og del med oss når dere (for oss er det deg Ida) kommer hjem:) Vi i Stavanger/Sandnes gleder oss til å høre mer. Mvh. Tone